Oppgave

Afften Psalme

Publisert: 01.02.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Ikon for å skrive. Illustrasjon.     Analyseoppgave

 

Analyser diktet «Afften Psalme» av Dorothe Engelbretsdotter.

Portrett av Dorothe Engelbretsdatter. illustrasjon.Dorothe Engelbretsdotter  

Les salmen og arbeid deretter med spørsmåla. Du finner lenka til teksten under «Relatert innhold».

 

Oversikt over innholdet

Hent fram spørsmåla

Les gjennom salmen og skaff deg oversikt over innholdet.

  1. Hva er det tittelen forteller om teksten?
  2. Teksten kan deles opp i bolker som består av en eller flere strofer:

    • ei kort, enkel innledning som skildrer overgangen fra dag til natt
    • så noen strofer der denne overgangen blir tolket symbolsk som overgangen fra liv til død
    • deretter en påminnelse om at vi har syndet, at vi må angre og be Gud om tilgivelse
    • en bønn til Jesus om vern og nåde for forfatteren selv og for en rekke andre personer
    • en strofe der forfatteren er tilbake i sin egen her-og-nå-situasjon
    • noen strofer der nattesøvnen blir sammenliknet med døden
    • en avslutning som skal gi håp

    Hvilke strofer hører inn under de ulike bolkene? (Oppgi strofenumrene.)
  3. Hvem er personene som jeg-personen ber for, og i hvilken rekkefølge blir de nevnt?
  4. Hva er tanken bak valget av rekkefølge her?
  5. Hvordan skifter jeg-personens stemning gjennom teksten? Hvilke strofer er nøytrale, hvilke er dystre i tonen, og hvilke strofer og linjer er optimistiske og gir håp?
  6. Hvor finner vi høydepunktet i teksten? Grunngi svaret.
  7. Formulér hovedbudskapet i diktet med éi setning.
    skjul

 

Strofeform, rim og rytme

Hent fram spørsmåla
  1. Hvor mange strofer består diktet av?
  2. Hvor mange linjer er det i hver strofe?
  3. Hva slags rim og rimmønster går igjen?
  4. Les en strofe langsomt mens du klapper takten. Hvor mange slag er det i hver linje?
  5. Hvorfor trenger salmer ei fast strofebygning?
skjul

 

Bildebruk

Hent fram spørsmåla

 

  1. Dorothe Engelbretsdotter bruker mange bilder i denne salmen. Bildene har en dobbel oppgave: De skal fungere som språklig pynt, og de skal forsterke budskapet ved å gjøre det mer konkret og ved å appellere til følelsene.

    Finn ett eller to eksempler på metaforer i teksten, og forklar hvorfor de virker sterkere enn «vanlige» ord.
  2. Personifisering er en type bilde som «levendegjør» abstrakte fenomener. Finn eksempler på personifisering i teksten og forklar virkninga.
  3. Timeglasset er et kjent konvensjonelt (kulturbestemt) symbol. Hva står det for?
skjul

 

Andre språklige virkemidler

Hent fram spørsmåla
  1. Dikteren bruker direkte tiltale to ganger. Hvem er det hun henvender seg til? Hva oppnår hun med dette?
  2. Se nærmere på strofe 20 og forklar kontrastbruken.
  3. Finn to andre kontraster i teksten.
  4. Overdrivelser ligger ofte «innbakt» i metaforer, kontraster og andre virkemidler. Finn to eksempler på overdrivelser i teksten.
skjul

 

Skrivemåten i teksten

Hent fram spørsmåla

På 1600-tallet fins det ikke noen fast skriftnorm for dansk. Derfor finner en forskjeller i stavemåte fra tekst til tekst og fra forfatter til forfatter.

Men uansett har rettskrivninga en ting til felles med arkitektur, litteratur, klesdrakt og resten av den barokke kulturen, nemlig overdrivelsen. Det gjelder å pøse på med flest mulig bokstaver!

  1. Finn noen eksempler på ord med «ekstra» konsonanter (for eksempel med ck i stedet for k, ffv i stedet for v osv.).
  2. Dobbel vokal blir av og til (men ikke systematisk) brukt for å markere lang vokal. Finn noen eksempler på slike ord.
  3. Stor forbokstav blir brukt for å markere substantiv. Finn eksempler på substantiv.
  4. Sammensatte ord blir ikke alltid skrevet som ett ord, slik regelen er i dag. De kan ofte stå som to enkeltord, eller som to ord med bindestrek imellom. Finn eksempler på sammensatte ord med ulike skrivemåter.
skjul

 

Hvem taler i diktet?

Hent fram spørsmålet

Fordi dikt ikke nødvendigvis handler om dikterens egne, reelle opplevelser, skiller vi til vanlig mellom dikteren og «lyrisk jeg».

Er et slikt skille meningsfullt i «Afften Psalme», eller kan en gå ut fra at «jeg» i salmen er identisk med forfatteren?

Grunngi svaret – og husk at det sjelden fins fasitsvar når vi tolker tekster. Derimot fins det så absolutt mer og mindre velbegrunnede svar.

skjul
Relatert innhold

Faglig

Generelt