Fagstoff

Kan arbeidsledighet unngås?

Publisert: 15.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Samfunn

Det vil alltid finnes arbeidsledighet i et land. For det første er Ikke alle enige om årsakene til arbeidsledighet. Det er vanskelig å forutse hva samfunnet i fremtiden trenger av arbeidskraft. I tillegg er norsk økonomi utsatt for internasjonale konjunkturer. Konkurransereglene innenfor EØS-systemet hindrer i stor grad statlig støtte til egne bedrifter, slik at alle bedrifter skal konkurrere på like vilkår.

Eldre ektepar. Foto.Myndighetene kan justere etterspørsel ved å øke lønninger og pensjoner, slik at folk får råd til å kjøpe mer varer og tjenester. De kan også velge å senke pensjonsalderen for å få flere inn på arbeidsmarkedet.
Fotograf: Corbis
   

 

Elevbedrift. Foto.Elevbedrift i skolen er et tiltak som har vist seg å være svært vellykket, og som har skapt mange arbeidsplasser. Disse guttene i Fredrikstad startet et båtmagasin gjennom elevbedrift. Nå selges magasinet deres gjennom Narvesen.
Fotograf: Espen Sjølingstad Hoen
  

 

Logoen til Innovasjon Norge. Illustrasjon.Innovasjon Norge hjelper folk i gang med nye virksomheter som kan skape vekst.
Opphavsmann: Innovasjon Norge
 

Det er mange grunner til at det er vanskelig å sikre arbeid til alle. For det første er både politikerne og fagfolkene ofte uenige om hva som er de viktigste årsakene til at folk blir arbeidsløse. For det andre er samfunnet så sammensatt at ingen på forhånd kan si nøyaktig hvilke virkninger de ulike tiltakene får. For det tredje er vi i Norge avhengig av det som skjer i andre land: Har vi arbeidsledighet på grunn av nedgangstider i andre land, er det fint lite vi kan gjøre med årsakene. For det fjerde er vi bundet av mange avtaler som vi har inngått med andre land. Den viktigste avtalen på det økonomiske området er at vi er med i Det europeiske økonomiske samarbeidsrådet – EØS. Her har Norge inngått en avtale med EU, Island og Liechtenstein om et tett og svært omfattende samarbeid på det økonomiske området. EØS-avtalen. Art 1 og 2.

EU-flagg, norsk flagg. Foto.EØS-avtalen med EU gjør at Norge har gått med på fri flyt av varer, tjenester, personer og kapital over landegrensene. Det har mye å si også for det norske arbeidsmarkedet.
Fotograf: Lise Åserud
 

EØS-avtalen

Denne avtalen gjelder frihandel over landegrensene med varer, unntatt landbruksvarer og fisk. Dessuten skal det være fri flyt av kapital, tjenester og personer. EØS skal altså langt på vei være ett marked. Det skal også være likebehandling av investeringer. Norske myndigheter kan for eksempel ikke frita norske bedrifter for elavgift, mens utenlandske bedrifter må betale. Heller ikke kan norske myndigheter subsidiere (gi økonomisk støtte) til norske bedrifter, for eksempel til å drive ekspressbusser, fordi det ville være i strid med regelen om like konkurranseregler.

Videre kan ikke norske myndigheter prøve å redde arbeidsplasser i Norge ved å hindre utenlandske selskaper i å kjøpe opp norske bedrifter – det ville være i strid med regelen om fri flyt av kapital. Reglene for myndighetenes støt te til bedriftene er de samme i hele området. Grunnen er at bedriftene skal konkurrere på like vilkår uansett land.

Avtalen hindrer alt så norske myndigheter i å bruke en rekke virkemidler for å sikre arbeidsplasser. Det betyr ikke at EØS-avtalen alt i alt fører til økt arbeidsledighet, siden avtalen også gjør at det er blitt lettere for norske bedrifter å få solgt sine varer og tjenester på dette svære markedet. Det var nettopp det som var hovedhensikten med å gå med på avtalen.

Tollvern

WTO tar sikte på å redusere tollen på handel mellom et flertall av landene i verden. Fiskerne ønsker frihandel, mens bøndene vil ha beskyttelse mot billige landbruksvarer fra utlandet. Får ikke bøndene det, frykter de at mange arbeidsplasser går tapt i landbruksnæringene og i næringer som leverer varer og tjenester til bøndene. Men norske myndigheter kan ikke bare tviholde på tollvern for noen produkter og tro at andre land finner seg i det. De kan da svare med å legge høy toll på varer som vi vil selge, for eksempel fisk. Noe kan like vel norske myndigheter gjøre:

Skatte- og avgiftspolitikken

Staten kan bruke skatte- og avgiftspolitikken til å påvirke etterspørselen etter varer og tjenester. Dersom folk må betale mindre i skatt og avgifter, får de mer penger mellom hendene som de kan bruke til å kjøpe for. Dermed kan bedriftene produsere flere varer og tjenester og arbeidsplasser sikres. Men økt etterspørsel kan føre til at prisene stiger så mye at norske bedrifter ikke greier å konkurrere med utenlandske. Dessuten kan jo skattene bli så lave at staten får inn så lite penger at den ikke kan ta seg av alle oppgavene i et moderne samfunn. I så fall går også sysselsettingen ned.

Lønns- og pensjonsutviklingen

Myndighetene kan også på virke lønns- og pensjonsutviklingen slik at etterspørselen stiger. Det kan de gjøre på flere måter: For det første er staten arbeidsgiver for nokså mange mennesker. Det vil si at den er forhandlingsmotpart i lønnsoppgjørene. Går staten med på en solid lønnsøkning, følger gjerne andre med som ikke er statsansatte. Resultatet kan bli at mange får mer penger som de kan bruke til å kjøpe varer og tjenester for. For det andre er det Stortinget som bestemmer hvor mye de gamle og andre skal få i alderspensjon og andre trygder.

De offentlige myndighetene påvirker sysselsettingen direkte innen for de samfunnsområdene de har ansvaret for. Slike områder er helse- og sosialsektoren, utdanningssektoren, forsvaret, politi et og domstolene. Her bestem mer de offentlige myndighetene antall ansatte.

  • Myndighetene kan senke pensjonsalderen for å få ned arbeidsledigheten.
  • Kanskje kan det bli behov for flere ansatte dersom en senker arbeidstida per dag, for eksempel til seks timer? Forsøk med slike ordninger er i gang.
  • Offentlige myndigheter kan oppmuntre til nytenkning og kreativitet med tanke på å få i gang ny aktivitet og nye arbeidsplasser. Et eksempel på slike tiltak er det store prosjektet for ungdom – prosjekt Elevbedrift på skolene. Det ser ut til at det har blitt en suksess, siden det har skapt nok så mange arbeidsplasser.

Innovasjon

Innovasjon betyr å tenke nytt – komme på nye produkter som kan gi flere arbeidsplasser. I regjeringens handlingsplan for innovasjon heter det: «Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet.» For å få til dette ble det blant annet dannet et nytt selskap som rett og slett heter Innovasjon Norge. Det er en sammenslåing av flere etater som tidligere hadde ansvar for distriktsutvikling, nyskaping og eksport av norske varer og tjenester i utlandet: Blant dem er Statens nærings- og distrikts utviklingsfond, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere.

Innovasjon Norge satser særlig på å hjelpe folk med å få i gang nye virksomheter som kan skape vekst. Selskapet er spesielt opptatt av å komme i kontakt med unge og kvinner. Selskapet hjelper til med rådgivning og økonomisk bistand, blant annet etablerer stipend til unge som vil sette i gang med egen bedrift.

NAV

NAV har blant annet som oppgave å gi de arbeidsledige opplysninger om ledige stillinger, hvor de finnes, og hva som kreves i de ulike jobbene. Dessuten er det vanligvis NAV som får oppgaven å sette i gang ekstraordinere tiltak som blir vedtatt og betalt av de politiske myndighetene. Dette er tiltak som skal gi arbeid til særlig utsatte grupper, for eksempel unge og funksjonshemmede. Det blir satt i gang kortere kurs som skal gi arbeidslivstrening, og det blir gitt undervisning i å skrive søknader. Flere ganger de siste tjue årene har de statlige styringsmyndighetene gått så langt som å garantere de unge enten utdanning eller arbeid. 

Oppgaver
Relatert innhold

Fordypningsstoff for

Generelt