Fagstoff

Hvorfor arbeidsledighet?

Publisert: 27.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Jobbsøker på NAV

Det er mange grunner til arbeidsledighet. Vi skal ta for oss noen av dem og dele dem inn etter type.

Ansatte i fiskeindustri arbeider ved samlebånd. Foto.Fiskeindustrien er en bransje som kan være merket av sesongarbeidsledighet.   

 

Kvinne med laptop. Foto.En del unge bruker tid på å finne seg jobb når de er ferdig med å studere. Dette kalles friksjonsarbeidsledighet.   

 

Kraner i Bjørvika. Foto.Byggebransjen er ofte preget av både sesongarbeidsledighet og konjunkturarbeidsledighet. I tider med dårlig økonomi satses det mindre i bygg- og anleggsbransjen.   

Sesongarbeidsledighet. I noen bransjer er det vanskelig å sysselsette alle ansatte hele året. Slike bransjer er for eksempel bygge- og anleggsbransjen og fiskeforedlingsindustrien.

Friksjonsarbeidsledighet. De som slutter i et arbeid, må ofte gå ledige en tid før de finner noe nytt. På samme måte kan det gå litt tid før de som nettopp er ferdige med utdanningen sin, finner seg et passende arbeid. Dette gjelder også noen av dem som har skaffet seg svært lang utdanning.

Siste dag for arbeidere ved Norske Skog Union. Foto.I 2005 vedtok Norske Skog å legge ned papirfabrikken Union i Skien. Da produksjonen stoppet var det mange som ikke hadde fått ny jobb og gikk ut i arbeidsledighet.    

Strukturarbeidsledighet. Vi snakker om strukturarbeidsledighet når det i en lang periode er flere arbeidssøkere enn arbeidsplasser i en eller flere bransjer. Struktur betyr oppbygning eller sammensetning. Det kan bli strukturarbeidsledighet når næringslivet endrer seg raskt og mye.
Slike endringer kan foregå på flere måter:

  • Bedrifter slår seg sammen til større enheter (fusjonerer). Da kan noen ansatte bli overflødige fordi bedriften kan produsere like mye med færre ansatte.
  • Noen bransjer har dårlige tider, mens andre gjør det godt. Da minker etterspørselen etter visse typer arbeidskraft, mens andre kan velge og vrake i stillinger. Det er mange grunner til at hele yrkesgrupper eller bransjer kan bli rammet. Svikt i naturressursene er ett eksempel. Gruvedriften tar slutt når det ikke er mer malm igjen, og fiskeriene får problemer når fisken forsvinner. De siste årene har vi også hatt eksempler på at mange har mistet arbeidet fordi et konsern la ned en eller flere av fabrikkene sine selv om de gikk med overskudd. I Skien skjedde dette da Norske Skog i 2005 vedtok å legge ned Union. Noen konserner legger ned virksomheten i Norge og flytter den helt eller delvis til utlandet, der det er billigere å produsere.
  • Bedrifter rasjonaliserer produksjonen ved at de tar i bruk ny teknologi. Da kan noen bli sagt opp, mens andre med en annen utdanning blir tilsatt.

Det som er sagt ovenfor, viser at vi kan ha for få folk med en utdanning det er etterspørsel etter, og samtidig ha for mange med andre typer utdanning. Problemet er at arbeidsledige i én bransje ikke uten videre kan gå over i en annen. Vi kan for eksempel ikke la arbeidsledige med solid medieutdanning begynne som sykepleiere neste dag. Dette viser at vi egentlig ikke har bare ett arbeidsmarked, men flere.

Konjunkturarbeidsledighet. Konjunkturer er svingninger i økonomien, nedgangstider og oppgangstider. Når konjunkturene er dårlige, er etterspørselen etter varer og tjenester så liten at produsentene ikke får solgt varene sine til gode nok priser. Da kan de bli nødt til å redusere eller innstille produksjonen, og folk kan bli arbeidsledige.

Norge har en åpen økonomi. Det vil si at vi må handle mye med andre land. Dersom det er dårlige konjunkturer i land vi eksporterer varer til, kan eksportindustrien hos oss få vanskeligheter og må kanskje si opp folk. På samme måte kan norske bedrifter og hele bransjer få problemer dersom billige utenlandske varer strømmer innover landegrensene. 

Oppgaver

Praktisk stoff

Generelt