Fagstoff

Gjenger

Publisert: 05.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Gjenger: Skrue

Gjenger er et tema en mekaniker må kunne mye om. Det er ikke bare på skruer vi har gjenger. Også i en rekke andre sammenhenger brukes gjenger.

Bilde av skruer og bolterSkruer og bolter 

 

 

 

De tre viktigste gjengeprofilene er spissgjenger, trapesgjenger og rundtgjengerDe tre viktigste gjengeprofilene er spissgjenger, trapesgjenger og rundtgjenger
Opphavsmann: Industriskolen

 

 

 

 

Eksempel på gjengetabell fra SKF 

 

 

 

 

GjengetapperGjengetapper
Opphavsmann: Industriskolen

 

 

 

 

Mutter og boltMutter og bolt

 

 

 

 

GjengebestemmelserGjengebestemmelser
Opphavsmann: Industriskolen

 

 

 

 

Film Gjenging av pinneskrue
Opphavsmann: Industriskolen

 

 

 

 

Reparasjon av gjengerReparasjon av gjenger
Opphavsmann: Industriskolen

Eksempler på bruksområder for gjenger er:

  • skrueforbindelser
  • rørforbindelser
  • mateskruer
  • verktøy
  • elektrisk materiell
  • husholdningsartikler

Gjengeprofiler

De tre viktigste gjengeprofilene:

Spissgjenger (trekantgjenger) er den skruetypen som låser best.

Trapesgjenger gir mindre glidefriksjon enn spissgjenger. Det er en av grunnene til at vi vanligvis bruker trapesgjenger for bevegelsesskruer, for eksempel til ventilspindler.

Rundgjenger er mer vanlig enn vi i første omgang tenker over. For eksempel er vanlige lyspærer forsynt med rundgjenger. Rundgjenger biter seg ikke fast som spissgjenger, og derfor kan vi lett skru ut lyspærer for å skifte dem ut. Rundgjenger brukes også der det er snakk om store belastninger og hard behandling. De benyttes for eksempel i rørleggertenger.

Gjengesystem for spissgjenging
De vanligste gjengesystemene for spissgjenger er:

  • Metriske gjenger med mål i mm (flankevinkel 60°) les mer

    Metriske gjenger forkortes med M og måles i millimeter. Dette er en spissgjenge med flankevinkel på 60 grader. Stigningen (p) er avstanden fra et punkt på gjengen til tilsvarende punkt på neste gjenge, det vil si avstanden skruen beveger seg på en runde. © Industriskolen 11 For grove metriske gjenger angis gjengedimensjonen med for eksempel M 12. Denne gjengen har da sin spesifikke stigning. For metriske fingjenger angis gjengedimensjonen med for eksempel M12 x 1,0. For disse gjengene skal en ta med stigningen i gjengebetegnelsen.

    skjul
  • Unifiedgjenger med mål i tommer les mer

    Unifiedgjengene har en flankevinkel på 60 grader og måles i tommer. En tomme er 25,4 mm. Stigningen (p) måles i antall gjenger per tomme. UNC er grove unifiedgjenger og angis for eksempel med ¾ - 10 UNC. Her skal stordiameter, stigning og UNC være med i gjengebetegnelsen. UNF er fine unifiedgjenger og angis for eksempel med ¾ - 16 UNF. Her skal stordiameter, stigning og UNC være med i gjengebetegnelsen.

    skjul 

Vi kaller også metriske gjenger, millimetergjenger og unifiedgjenger for tommegjenger.

Stordiameter og lillediameter

Vi opererer også med begreper som stordiameter (D) og lillediameter (d) på en gjenge. Målet p er stigningen på metriske gjenger. Målet p(1”) er stigningen på tommegjenger og måles i antall gjenger per tomme (25,4mm).

Lage gjenger

For å unngå at gjengetappen sprekker, må du
bruke et svingjern som er tilpasset dimensjonen på tappen. For å få et godt resultat er det viktig at du begynner med spisstappen og bruker både mellom- og bunntappen. Du må også bruke skjæreolje eller gjengepasta når operasjonen utføres.

Gjengebestemmelser

Innvendig
Vet du ikke hvilken type en mutter er, kan du først ved hjelp av gjengelæret finne ut hvilken stigning gjengene på mutteren har. Du vil også kunne se om dette er en tommegjenge eller millimetergjenge. Deretter måler du med skyvelæret diameteren på hullet i mutteren. Denne diameteren vil være omtrent den samme som diameteren på gjengeboren som er blitt brukt. Ved hjelp av disse to målene går du inn i gjengetabellene og finner hvilken dimensjon mutteren har.

Utvendig
Har du en utvendig gjenge du ikke vet dimensjonen på, kan du bruke gjengelæret for å finne ut stigning og om det er tomme- eller millimetergjenger. Er det tommegjenger, måler du ytterdiameteren med skyvelæret og leser av tommemålet. Er det millimeteregjenger, leser du av ytterdiameteren i millimeter.

Deretter går du i gjengetabellene, og ved hjelp av de to målingene du utførte, kan du finne dimensjonen på gjengen.

Reparasjon av gjenger

Det hender at en gjenge blir ødelagt. Det kan være mange årsaker til det, men som mekaniker er det gjerne du som får jobben med å utbedre skaden på en faglig måte.

Hvordan du velger å utføre reparasjonen, vil avhenge av hva som er ødelagt, hvilket materiale det er snakk om, om det er utvendige eller innvendige gjenger, om gjengene er i en fastmontert del, hvilke krefter delene vil bli utsatt for, samt en rekke andre forhold.

Dersom du er uheldig og skader en innvendig gjenge, kan denne erstattes med en gjengeinnsats.

Når du skal utføre en slik operasjon, må du benytte spesialverktøy, både når hullet skal bores opp, og når det skal klargjøres for ny gjengeinnsats.

Bildet merket 4 viser en slik gjengeinnsats. Bildet merket 1 viser hvordan det skadde hullet brotsjes opp og klargjøres for innsatsen. På bilde 2 ser dere at den nye gjengeinnsatsen settes på plass.

Bildet merket 3 viser en komplett kasse med alt som er nødvendig for en slik operasjon. Det er viktig at en følger anvisninger fra leverandøren av gjengeinnsatser når operasjonen
skal utføres.

Relatert innhold