Gjenger

Skruer og bolter 

De tre viktigste gjengeprofilene er spissgjenger, trapesgjenger og rundtgjenger
Opphavsmann: Industriskolen 

 

 

 

Eksempel på gjengetabell fra SKF

 

 

Gjengetapper
Opphavsmann: Industriskolen 

Mutter og bolt 

Gjengebestemmelser
Opphavsmann: Industriskolen 

Film Gjenging av pinneskrue
Opphavsmann: Industriskolen 

Reparasjon av gjenger
Opphavsmann: Industriskolen 

 

Eksempler på bruksområder for gjenger er:
• skrueforbindelser
• rørforbindelser
• mateskruer
• verktøy
• elektrisk materiell
• husholdningsartikler

Gjengeprofiler

De tre viktigste gjengeprofilene:

Spissgjenger (trekantgjenger) er den skruetypen som låser best.

Trapesgjenger gir mindre glidefriksjon enn spissgjenger. Det er en av grunnene til at vi vanligvis bruker trapesgjenger for bevegelsesskruer, for eksempel til ventilspindler.

Rundgjenger er mer vanlig enn vi i første omgang tenker over. For eksempel er vanlige lyspærer forsynt med rundgjenger. Rundgjenger biter seg ikke fast som spissgjenger, og derfor kan vi lett skru ut lyspærer for å skifte dem ut. Rundgjenger brukes også der det er snakk om store belastninger og hard behandling. De benyttes for eksempel i rørleggertenger.

Gjengesystem for spissgjenging
De vanligste gjengesystemene for spissgjenger er:

Vi kaller også metriske gjenger, millimetergjenger og unifiedgjenger for tommegjenger.

Stordiameter og lillediameter

Vi opererer også med begreper som stordiameter (D) og lillediameter (d) på en gjenge. Målet p er stigningen på metriske gjenger. Målet p(1”) er stigningen på tommegjenger og måles i antall gjenger per tomme (25,4mm).

Lage gjenger

For å unngå at gjengetappen sprekker, må du
bruke et svingjern som er tilpasset dimensjonen på tappen. For å få et godt resultat er det viktig at du begynner med spisstappen og bruker både mellom- og bunntappen. Du må også bruke skjæreolje eller gjengepasta når operasjonen utføres.

Gjengebestemmelser

Innvendig
Vet du ikke hvilken type en mutter er, kan du først ved hjelp av gjengelæret finne ut hvilken stigning gjengene på mutteren har. Du vil også kunne se om dette er en tommegjenge eller millimetergjenge. Deretter måler du med skyvelæret diameteren på hullet i mutteren. Denne diameteren vil være omtrent den samme som diameteren på gjengeboren som er blitt brukt. Ved hjelp av disse to målene går du inn i gjengetabellene og finner hvilken dimensjon mutteren har.

Utvendig
Har du en utvendig gjenge du ikke vet dimensjonen på, kan du bruke gjengelæret for å finne ut stigning og om det er tomme- eller millimetergjenger. Er det tommegjenger, måler du ytterdiameteren med skyvelæret og leser av tommemålet. Er det millimeteregjenger, leser du av ytterdiameteren i millimeter.

Deretter går du i gjengetabellene, og ved hjelp av de to målingene du utførte, kan du finne dimensjonen på gjengen.

Reparasjon av gjenger

Det hender at en gjenge blir ødelagt. Det kan være mange årsaker til det, men som mekaniker er det gjerne du som får jobben med å utbedre skaden på en faglig måte.

Hvordan du velger å utføre reparasjonen, vil avhenge av hva som er ødelagt, hvilket materiale det er snakk om, om det er utvendige eller innvendige gjenger, om gjengene er i en fastmontert del, hvilke krefter delene vil bli utsatt for, samt en rekke andre forhold.

Dersom du er uheldig og skader en innvendig gjenge, kan denne erstattes med en gjengeinnsats.

Når du skal utføre en slik operasjon, må du benytte spesialverktøy, både når hullet skal bores opp, og når det skal klargjøres for ny gjengeinnsats.

Bildet merket 4 viser en slik gjengeinnsats. Bildet merket 1 viser hvordan det skadde hullet brotsjes opp og klargjøres for innsatsen. På bilde 2 ser dere at den nye gjengeinnsatsen settes på plass.

Bildet merket 3 viser en komplett kasse med alt som er nødvendig for en slik operasjon. Det er viktig at en følger anvisninger fra leverandøren av gjengeinnsatser når operasjonen
skal utføres.