Fagstoff

Knallsterk historietime fra Gaup

Publisert: 11.09.2009 (11:02), Oppdatert: 16.06.2016 (14:25)

Film: Kautokeino-opprøret
Sjanger: Drama
Regi: Nils Gaup
Skuespillere: Mikkel Gaup, Mikael Persbrandt, Sverre Porsanger,
Ann-Kristiina Juuso, Bjørn Sundquist.
Lengde: 1 time 36 min.
Sensur: 11 år
Terningkast: 5

 

Anmeldelsen stod på trykk i Østlands-Posten 17.januar 2008.

Stillbilde fra filmen "Kautokeino-opprøret", med Mikkel Gaup i forgrunnen. Foto.Kautokeino-opprøret  

Knallsterk historietime fra Gaup

Nils Gaup har gjort det igjen. Filmatiseringen av Kautokeino-opprøret er blitt en filmatisk perle. Gjennomarbeidet til minste detalj, naken, nøktern og sterk i uttrykket, og med store skuespillerprestasjoner og sugende landskaps-panoreringer. Dette er dramatiserende historieundervisning av beste «Grimberg»-merke, selv om enkelte muligens vil stille spørs- mål ved valg og vinkler i noen av filmens scener. Mens historiker Hans Try i Cappelens Norgeshistorie karakteriserer Kautokeino-opprøret i 1852 som et utslag av religiøs fanatisme blant enkelte opprørske samer, er det myndighets-personene som spiller fanatikernes rolle hos Gaup.

Filmens fortellersympati og synsvinkel ligger nemlig utvetydig hos samene. Et nødvendig og kjærkomment korreks til den offisielle historieskriving, kan man si. Om enn regissøren også framstiller den svenske og svært så omstridte karisma- tiske vekkelsespredikanten Lars Levi Læstadius som en blott og bar sosial reformator og mild representant for hjertets religion. Men det får være som det vil. Man trenger ikke detaljkunnskaper om Læstadius eller opprørets årsaker for å la seg fengsle av denne fortellingen, som i bunn og grunn handler om kirkens hykleri og embetsmenns maktarroganse.

Storyen er fortalt gjennom samejenta Elens øyne, nyansert og medrivende framstilt av Anni-Kristiina Juuso. I ramme-fortellingen møter vi de to fremste sameopprørerne på vei til skafottet, mens hovedhandlingen er viet veien fram mot det dramatiske klimakset den aktuelle dagen i november. Og bare for å repetere: Opprøret bestod i at 57 kvinner, menn og barn forlot sine reinsdyr og telt på vidda, tok seg ned til Kautokeino og tente på sivilisasjonens og fordervelsens symbol, gården til den spritselgende kjøpmannen Lars Johan Bucht (uvanlig «mykt» tegnet av Mikael Persbrandt). I tumultene som oppstod, ble både lensmannen og kjøpmannen drept.

Men selv om det fins enkelte dramatiske scener her, er Gaups framstilling som nevnt først og fremst naken og nøktern. Her er varme, men ikke overspent harme, klar holdning, men ikke karikeringer. Selv perifere myndighets- personer er psykologisk troverdig tegnet, og Bjørn Sundquist i rollen som kirkens dogmatisk hjerterå representant er bent frem glitrende infam.

Filmen damper rett og slett av profesjonelt håndverk og tungt budsjett. Fra tidsriktige kostymer via mektig ladete natur-panoreringer og stemningsskapende lydspor til gjennomført realisme i språk og gestikk, mennesker og miljø. For ikke å glemme den insisterende rytmen og den velsmurt spennende intrigen som gjør at handlingen fyker unna og etterlater deg tung av følelser og forståelse for sameopprørerne.

«Kautokeino- opprøret» bør ha alle forutsetninger for å nå langt utover Norges grenser. Dette er stor filmkunst i et sobert og særegent språk fra en sterk og tydelig stemme.

 


Oppgave 1: Spørsmål til teksten

  1. Hvordan presenteres opplysninger om tittel, sjanger, regissør, skuespillere osv.?
  2. Allerede i tittelen får vi anmelderens syn på filmen i konsentrert form. Hva er "dommen"? Forklar kort med egne ord.
  3. Generelt bør en ikke røpe for mye av handlingen i en anmeldelse. Hvorfor kan det være greit å gjøre et unntak fra regelen når en skriver om en film som "Kautokeino-opprøret"?
  4. Hvilken part i konflikten får tilskuernes sympati i filmen?
  5. Hva mener anmelderen er tema(ene) i filmen?
  6. Hvordan omtaler anmelderen skuespillerprestasjonene?
  7. Hva nevner han om virkemiddelbruken i filmen?
  8. Hvordan avslutter han teksten sin?
  9. Hvilken lesergruppe tror du forfatteren har hatt i tankene?

Oppgave 2: Sammenlikn to anmeldelser

Les Cathrine Brøymers anmeldelse av Kautokeino-opprøret i ukeavisa Dag og Tid.

  • Brøymer framhever Gaups valg av fortellerstemme. Hvorfor mener hun Gaup gjorde et godt valg her?
  • Hva sier Kjeld-Willy Hansen om valget av forteller i filmen?
  • Hvilken anmelder sier mest om skuespillerprestasjonene?
  • Hvem har flest kritiske merknader til filmen, og hva går kritikken ut på?
 

 

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt