Fagstoff

Lodding

Publisert: 01.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Lodding (myk- og hardlodding) er en sammenføyningsmetode hvor loddet, det vil si tilsatsmaterialet, smeltes og binder sammen materialene ved hjelp av adhesjon. Metallet i delene smelter ikke, det er det bare tilsatstråden (loddet) som gjør.

Lodding
Opphavsmann: Industriskolen
 

Film om Lodding fra YouTube

 

Sammenloddede metallerSammenloddede metaller
Fotograf: Science Photo Library
Kapilarkraften på plateKapilarkraften på plate
Opphavsmann: Industriskolen
 
Kapilarkraften rørKapilarkraften rør
Opphavsmann: Industriskolen

  

Loddet har lavere smeltetemperatur enn materialene som skal sammenføyes.

Myk- eller bløtlodding er benevnelsen på prosessen dersom det benyttes tinn eller tinnbasis som lodd. Smeltetemperaturen er da under 450 °C.

Hardlodding er benevnelsen dersom loddet smelter i området
600−1100 °C. Nødvendig utstyr er et sveise- eller loddebend som finnes i aktuelle produktkataloger.

Loddetinn er en legering mellom tinn og bly. Noen ganger er det også tilsatt sølv og flussmiddel. Rent bly har en smeltetemperatur på 327 °C. Rent tinn har en smeltetemperatur på 232 °C.

Hardlodding kan deles inn i lodding med kapillarvirkning og sveiselodding med større fuger.

Lodding er en metode hvor øving kan gi loddeforbindelsen dobbel styrke. Prøv ut metoden i verkstedet.

Kapillarvirkningen
Når en sammenføyer overlapping av plater og rørforbindelser, utnyttes sugeeffekten som oppstår i trange spalter når overflatespenningene nøytraliseres ved hjelp av flussmiddelet. Når arbeidsstykket oppnår loddematerialets smeltepunkt, vil kapillarkraften medføre at loddematerialet flyter inn gjennom hele
sammenføyningen. Ved rørforbindelser vil loddematerialet også flyte rundt hele rørets omkrets.

Tre typer loddemetoder:

  • Bløtlodding − med smeltetemperatur opp til 450 °C
  • Hardlodding − med smeltetemperatur fra 450 °C til cirka 1100 °C
  • (Sveiselodding − med temperatur fra cirka 1000 °C)

Til oppvarming benytter en en varmekilde som ganske raskt får grunnmaterialet og loddematerialet opp i riktig temperatur: loddebolt, propanbrenner, induksjonsvarme og sveisebrenner.

Flussmiddel og kapilarkraftenFlussmiddel og kapilarkraften
Opphavsmann: Industriskolen

Bruk av flussmiddelBruk av flussmiddel
Opphavsmann: Industriskolen
 

Flussmiddelet

Selv om overflatene som skal sammenføyes, er pusset og «metallisk rene», må en påføre et flussmiddel for å bryte ned overflatespenninger og oksydlag som dannes på nytt. I figuren ser du i del A hvordan resultatet blir med en rengjort plate uten at det påføres flussmiddel. Loddematerialet vil ikke få riktig kontakt med grunnmaterialet og blir liggende som «flytende perler» oppå uten å få vedheft.

I figur B ser du at situasjonen blir annerledes når det påføres et flussmiddel (og det av riktig type) på en rengjort plate før loddematerialet påføres. Overflatespenningene oppheves slik at loddematerialet flyter ut på metalloverflaten.

Som nevnt må flussmiddelet være avstemt til typen grunnmateriale som skal loddes. Flussmiddelet finnes som belegg utenpå eller innvendig i selve loddematerialet. Alternativt kan flussmiddelet være et separat pulver eller en pasta som en påfører grunnmaterialet sammen med loddematerialet.

Relatert innhold