Fagstoff

Elektroder

Publisert: 28.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Høyutbytte elektroden

Sveiseelektroden består av to deler: kjernetråden og dekket.

Elektrodens oppbygging

Bilde som forklarer elektrodens oppbyggningElektrodens oppbygging
Opphavsmann: Industriskolen
 

 

illustrasjon av rutil elektrodenRutil elektroden
Opphavsmann: Industriskolen
 

 

Illustrasjon av rutil og sure elektroderRutil og sure elektroder
Opphavsmann: Industriskolen
 

 

Illustarsjon av dråpeovergangDråpeovergang
Opphavsmann: Industriskolen
 

 

 Høyutbytte elektroden
Opphavsmann: Industriskolen

Ulike typer elektroder kan ha forskjellig kjernetråd. Kjernetråden kan bestå av ulegert stål, lavlegert stål, høylegert stål eller ikke-jernmetaller. Det er kjernetrådens diameter og ikke dekkets diameter som bestemmer elektrodens dimensjon. De ulike elektrodedimensjonene ligger innen området 1,6 til 6,0 mm.

Elektrodene tilvirkes vanligvis i fire forskjellige lengder:
300, 350, 450 og 700 mm.

Den sistnevnte elektroden anvendes hovedsakelig ved stativsveising. Elektrodens lengde bestemmer strømtåligheten. Med strømtålighet menes evnen til å lede elektrisk strøm. Ulegert stål leder strømmen best, mens høylegert stål leder strømmen dårligst. Det er derfor en tilvirker elektroder i forskjellige lengder, og det er derfor de rustfrie elektrodene med høylegert kjernetråd alltid er korte. De må være korte fordi de ikke tåler strømmen i lengre tid.

Anvender du for høy strømstyrke, får du en påminnelse om dette ved at elektrodestumpen blir sterkt rødfarget. Elektrodens ene ende kalles festet eller tangenden. Den andre enden kalles spiss eller tennenden. Oftest finnes et grafitt- eller metallbelegg på spissen. Dette letter tenningen.

En kan ha forskjellige dekker til samme slags kjernetråd.

I elektrodens dekke blander en inn ulike mineraler og legeringselementer. Det er disse legeringselementene som gir sveisegodset de ønskede egenskapene. I visse tilfeller tilsettes også jernpulver. Som bindemiddel brukes vannglass. De forskjellige dekketypene gir elektroden forskjellige sveiseegenskaper og sveisegods som resultat etter sveisingen.

Dekket har forskjellige funksjoner. Det skal gi sveisegodset de ønskede egenskapene når det gjelder holdfasthet, korrosjon, hardhet osv.

Dekket danner dessuten slagg, som omslutter metalldråpene i lysbuen og beskytter smeltebadet. Slaggdannelsen gir også strengen den ønskede formen og overflaten. Dessuten skal dekket danne et krater for å rette lysbuen og materialtransporten. Materialtransporten skjer i form av dråper, som kan være varierende i størrelse for ulike elektrodetyper. Dekket utvikler en beskyttelsesgass – for eksempel
karbondioksid – og beskytter derved smeltebadet og metalldråpene mot luftens skadelige innvirkning.  Deoksidasjonsmiddel finnes også i dekket for å forhindre oksidasjon.

Bindemiddelet vannglass brukes for å bedre strømovergangen i lysbuen og på dette viset opprettholde lysbuen. Dette skjer ved hjelp av små elektrisk ladede partikler.

Relatert innhold