Fagstoff

Engler og demoner

Publisert: 08.02.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Demoner og uhyrer

Til venstre ser du et kobberstikk av den tyske kunstneren Martin Schongauer, som levde på 1400-tallet.

Stikket viser hvordan djevelens utsendte demoner og uhyrer piner den katolske helgenen Antonius.

I dag vil vi nok oppfatte bildet som et uttrykk for sjelelige kvaler, men for menneskene i middel-alderen framstod demoner og onde ånder som en helt konkret, håndfast trussel.

 

Bilde som viser den hellige Antonius som blir plaget av djevelens demonerSt. Antonius
Opphavsmann: Martin Schongauer


Vitenskapens århundrer

1800- og 1900-tallet var vitenskapens århundrer i Norge, I denne perioden fikk naturvitenskapen etter hvert status som den ene gyldige forklaringsmodellen for alt mennesker kunne oppleve eller observere.

Vitenskapelige årsaksforklaringer

Naturkatastrofer som solformørkelser, jordskjelv og vulkanutbrudd ble ikke lenger sett på som Guds straff, men kunne forklares ut fra fysiske lover. Sykdommer og epidemier var ikke lenger noe hekser og onde ånder hadde skylda for, men de var forårsaket av virus og basiller. Slike plager kunne kureres med medisiner som ble framstilt i kjemiske fabrikker. Tusser og troll forsvant som røyk for sola da elektriske lys ble tent i by og bygd i første halvdel av 1900-tallet.

Menneskesinnet som objekt for vitenskapen

Vitenskapen om menneskesinnet, psykologien, vokste fram på slutten av 1800-tallet. Mens en tidligere hadde trodd at mennesker med psykiske lidelser var besatt av onde ånder, ble forklaringen nå at slike lidelser skyldtes oppvekst eller genetisk arv. Magiske og religiøse ritualer ble erstattet med medisine- ring, terapi og i noen tilfeller fysiske inngrep i hjernen.

Fra vitenskap til magi – på ny?

Ved inngangen til 2000-tallet rår vitenskapen over en enorm kunnskapsmengde. Genteknologien er i ferd med å avsløre framtidsutsiktene våre ned til minste detalj. Derfor synes mange at det er svært underlig at vitenskapens forklaringsmodeller ikke lenger rår grunnen alene på i Norge på 2000-tallet.

Ulike former for nyreligiøsitet

I dag utfører satanister og Wicca-tilhengere ritualer inspirert av trolldomslitteraturen i middelalderen. Kabbalamystikken blomstrer som aldri før i en amerikansk-jødisk bevegelse som både artisten Madonna og andre ledende personer i populærkulturen er en del av. I Norge driver et medlem av kongefamilien engleskole der folk kan lære å se sin egen skytsengel, og helseministeren ringer den berømte Snåsa-mannen når sønnen sliter med magesmerter.

Hva kommer denne økte religiøse interessen av?

Noen forklarer framveksten av alternative religiøse bevegelser som en reaksjon på et sekularisert samfunn: Folk har etter hvert innsett at en ikke kan forstå tilværelsen fullt og helt bare ved hjelp av rasjonelle forklaringsmodeller.

Andre hevder at magiske og religiøse forestillinger alltid har levd i folkedypet. Det som har endret seg i vår postmoderne tid, er at myndigheter, forskere og religiøse ledere ikke lenger har enerett på å definere hvordan den enkelte av oss skal forstå den verden vi lever i.