Fagstoff

Stoffer og temperaturer

Publisert: 05.02.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Prisme bryter lys

 

Du har kanskje opplevd å se hvordan sollys som brytes gjennom et prisme, eller gjennom små vanndråper, gir et fullt spekter med alle regnbuens farger.

Image showing the thumbnail for content named \"Sola\"eForelesning om sola. 

 

Vi ser altså at vi gjennom å studere spektrene i lyset fra verdensrommet kan finne ut hvilke kjemiske stoffer som ulike stjerner og planeter består av.

 

 

Image showing the thumbnail for content named \"Lyset til stjernene\"eforelesning om lyset til stjernene. 

 

Vi kan altså også se temperaturen på en stjernes overflate gjennom å se hvilken farge stjernen har.

 

Striper i spekteret viser kjemiske stoffer

Grunnen til at alle regnbuens farger er til stede er at sollys inneholder hele spekteret av farger. Vi får derfor et kontinuerlig spekter.

Dersom slikt lys sendes gjennom en gass vil imidlertid noe av strålingen bli absorbert. Det fører til at spektret får svarte streker i de aktuelle bølgelengdene. Disse svarte strekene er på ulikt sted for alle gasser, og det er derfor mulig å se på et slikt spekter hva slags gass lyset har gått gjennom. Dette kalles gassens absorpsjonsspekter.

Dersom en gass varmes opp så mye at den begynner å lyse, vil den sende ut stråling av noen bestemte bølgelengder. Spekteret vil da kun bestå av noen smale striper med farger. Det kalles gassens emisjonsspekter, og er ulikt for alle gasser. Vi kan derfor se hva slags gass som har blitt varmet opp. Dette kan vise oss hva slags gasser en stjerne består av.

Forskjellen på emisjon og absorpsjon. Illustrasjon.Kontinuerlig spekter, emisjonsspekter og absorpsjonsspekter.  

Stjernenes farge forteller om deres temperatur

Graf med fire kurver. Illustrasjon.Sammenhengen mellom stjerners farge og temperatur.  

Alle stjerner sender ut EM-stråling av alle bølgelengder. Det er imidlertid forskjeller mellom intensiteten i de ulike bølgelengdene. Som figuren over viser, kan vi lage en graf som viser forholdet mellom bølgelengde/farge (x-aksen) og intensitet (y-aksen). Når vi har tegnet denne grafen, leser vi av toppunktet. Dette toppunktets bølgelengde forteller oss hva temperaturen på stjernen er. Dette toppunktet svarer også til den fargen vi synes stjernen har når vi ser på den. Lang bølgelengde skyldes lav temperatur og gir rødlig farge, mens kort bølgelengde kommer av høyere temperatur og gir blålig farge.

 

Relatert innhold