Fagstoff

Endringer i naturen som følge av økt drivhuseffekt

Publisert: 30.01.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Konsentrasjon av karbondioksid

 

Det er hevet over tvil at klimaet på jorden endres, og at det vil ha konsekvenser. Her ser vi på noen av dem.

Lenke til video.Video: Det er lett å forstå at de som bor på Maldivene blir nervøse hvis havet stiger. 

 

 

Graf som viser endringer fra 1993 til 2010Havnivåendringer. 

 

 

Flyfoto av isbre som trekker seg tilbakel.Smeltende isbre. Godthåb på Grønland, 2004. 

 

 

Lenke til simulering.Simulering: Se og prøv hvordan temperatur og snøfall virker på tilvekst og avsmelting av en isbre. (Java)  

 

 

Dal med flat myr med vanndammer.Masej Maszej-dalen i Altai, Sibir. 

 

 

Myr med sprekker mot vannkant.Her ser vi kanten av ei torvmyr med permafrost. Storflaket, Abisko, Sverige. 

Endringer av havnivået

Det kan være flere grunner til at havets nivå stiger. Det kan skyldes at kystområdene synker, eller at temperaturen på jorda øker. Ved temperaturøkning vil vannet utvide seg eller fastlandsisen kan smelte.

Kyst hvor hus er truet av havet.Høyere havnivå og flere stormer truer bebyggelsen langs mange kyststrekninger.

Greier vi å holde utslippene av klimagasser på dagens nivå, regner forskerne med en gjennomsnittlig økning av vannstanden på omtrent 30 cm fram mot år 2100. Enkelte klimaforskere mener at hvis utslippene fortsetter å øke, kan det gjennomsnittlige havnivået stige med omtrent fem meter.

Slike tall er selvsagt svært usikre. Likevel peker de i en bestemt retning: Havnivået vil sannsynligvis stige merkbart i løpet av dette århundre. Det vil i så fall bety total ødeleggelse av de landbruksområdene i verden som i dag ligger omtrent på havets nivå.

Det er mye usikkerhet les mer

Landjorda er ikke stabil, enkelte kystområder stiger, blant annet i Alaska. Der synker vannstanden. Det betyr at det ikke bare er volumet av havvannet som bestemmer havnivået, men også hvordan landjorda beveger seg. Når fastlandsis smelter og renner ut i havet, vil landet som tidligere lå under isen, heve seg og motvirke noe av økningen av vannstanden fra smeltevannet.

En temperaturøkning kan også føre til økt fordampning og til dannelse av flere skyer. De kan reflektere mer av sollyset tilbake til verdensrommet og på den måten redusere drivhuseffekten. Alle beregninger som går ut på å forutsi hva som vil skje med havnivået i framtiden, er derfor beheftet med stor usikkerhet.

skjul

 

Hva skjer i Arktis?

I løpet av de siste 50 årene har vintertemperaturene i Arktis økt med 3-4 °C, og det er mer enn gjennomsnittet for resten av jorda. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil det få store konsekvenser for både havstrømmer og dyreliv i arktiske områder.

At isen smelter, fører til at havvannet blir mindre saltholdig. Det har igjen innvirkning på plante- og dyrelivet i vannmassene rundt polene. Der det tidligere lå is hele året, kan vi nå se åpent vann om sommeren. Satellittbilder har vist at isen i Arktis er over 45 % tynnere i dag enn for 40 år siden, og den største forandringen har foregått de siste årene.

 

Mindre refleksjon, mer smelting: les mer

I snødekte områder vil deler av solstrålene bli reflektert tilbake til verdensrommet. Havet vil da etter hvert absorbere store deler av den energien som tidligere ble reflektert. Fordi dette dreier seg om svært store områder, kan smeltingen få konsekvenser for resten av jorda.

Dessuten regner forskerne med at tempoet på smeltingen vil øke. Det er en av grunnene til at oppvarmingen i arktiske strøk sannsynligvis vil skje raskere enn ellers på jorda. Forskerne regner med at temperaturen på Svalbard de neste hundre årene kan øke med 6-8 °C. Isbreene der er for små til at en smelting vil føre til særlig økt vannstand. Da er det verre med Grønlandsisen. Den er stor nok til at en smelting vil få vannstanden til å øke merkbart.

skjul

 

Permafrosten

Permafrost (permanent frost) betyr at bakken er frosset året rundt. Det er permafrost på Svalbard, store deler av Canada, i Alaska og Sibir, samt noen steder i Finnmark og på norsk høyfjell. Om sommeren er det bare de øverste meterne som smelter. På Svalbard kan telen gå så dypt som 400 meter, og i Sibir hele 1500 ned i bakken.

Skinner henger i løse lufta et stykke.Skade på jernbane på grunn av smeltende permafrost. Gillam, Nord-Manitoba, Canada.

Økte temperaturer i Arktis kan få telen til å tine. Permafrosten blir brukt som fundament for både hus- og veibygging. I Russland hviler høyblokker på den. Når underlaget svikter, kan også veier og rørledninger bli ødelagt. Jordskred og flom blir en følge av sviktede underlag.

I områder med permafrost råtner ikke død vegetasjon. Men når permafrosten smelter, kan mikroorganismer starte en forråtnelsesprosess av dødt plantemateriale. Med lite tilgang på oksygen vil det bli frigitt store mengder av både metan og karbondioksid fra bakken. Dette er drivhusgasser som i atmosfæren vil øke drivhuseffekten ytterligere, noe som i sin tur forsterker oppvarmingen av jorda.

Relatert innhold