Fagstoff

Drivhuseffekten

Publisert: 22.01.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Drivhus

På månen er det ingen atmosfære, og derfor ingen drivhuseffekt. På solsiden er temperaturen ca. 100 °C, og på nattsiden er den -150 °C. Slik ville vi hatt det på jorda også hvis vi ikke hadde hatt en atmosfære som sørget for drivhuseffekten.

Image showing the thumbnail for content named \"Drivhuseffektspillet\"Drivhuseffektspillet.

 

 

  

 

 

Simulering. Lenke.Simulering: vitenobjekt om drivhuseffekten.  

 

Instrumenter og metoder for å måle sol- og varmestråling (ekstern)

 

 

Spill om energiproduksjon og CO2-utslipp. Lenke.Spill om energiproduksjon og CO2-utslipp.   

Hva er drivhuseffekten?

Vi bruker uttrykket drivhuseffekt fordi vi sammenligner atmosfæren med glasset i et drivhus. Glasset slipper igjennom den synlige solstrålingen, men stopper mesteparten av varmestrålingen fra bakken. Derfor stiger temperaturen inne i drivhuset. Noe tilsvarende gjelder for atmosfæren. Den er gjennomsiktig for synlig sollys, men den absorberer store deler av varmestrålingen fra bakken.

Jorda har en naturlig drivhuseffekt som gir oss en gjennomsnittstemperatur på 15 °C. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være. Men i dag er forbruket av fossilt brensel større enn noensinne, og som en følge av det øker innholdet av karbondioksid i atmosfæren. Jo mer karbondioksid vi får, desto mer av varmestrålingen fra jorda blir absorbert, og desto mer vil temperaturen øke. Det forskerne er redde for, er at temperaturøkningen skal føre til klimaendringer på jorda.

Energibruk og drivhuseffekt

I flere milliarder år har livet på jorda bare kunnet bruke sola som energikilde. Solenergien sørger for fotosyntesen i grønne planter og et klima med passende temperatur. Etter hvert kunne solenergien også brukes indirekte ved at våre forfedre greide å lage ild ved å brenne trevirke. Senere har menneskene også utnyttet solenergien som ligger lagret i torv og kull.

Kull og olje er millioner år gamle lagre av fossilt brensel, og er rester av planter og dyr som vokste og levde av solenergi. Trær som vokser og lever i dag, er nye lagre av solenergi.

Et moderne industrisamfunn trenger energi til å drive fabrikker, transportmidler som biler, båter, tog, fly, traktorer og andre landbruksmaskiner. Energien til dette kommer for det meste fra fossilt brensel, enten direkte ved bruk av kull og olje eller indirekte som elektrisk strøm fra olje- eller kullfyrte varmeenergiverk. Når varmeenergiverkene bruker olje og kull som energikilde, er det hydrokarboner som brenner, og da blir det dannet karbondioksid (CO2), og vann (H2O).

Drivhusgasser

Drivhusgasser er fellesbetegnelsen på de gassene som absorberer varmestrålingen fra bakken. De vanligste er vanndamp og karbondioksid, der vanndamp er den gassen som bidrar mest til drivhuseffekten.

Gass
Volumbrøk i troposfæren
Relativt drivhuseffekt sammenliknet
med CO2
N2
(nitrogengass)
ca. 78 %
Ubetydelig
O2
(oksygengass)
ca. 21 %
Ubetydelig
Ar
(argon)
ca. 1 %
Ubetydelig
H2O
(vanndamp)
ca. 1 %
0,1
CO2
(karbondioksid)
ca. 0,038 %
1
CH4
(metan)
ca. 0,000 17 %
30
N2O
(lystgass)
ca. 0,000 03 %
160
CCl2F2
(klorfluorkarbon)
ca. 4,8·10-8 %
25 000
CCl3F
(klorfluorkarbon)
ca. 2,8·10-8 %
21 000

 

Forklaring til tabellen les mer

Tabellen viser det relative bidraget til drivhuseffekten fra forskjellige gasser i atmosfæren, sammenlignet med bidraget fra karbondioksid (CO2). Når for eksempel det relative bidraget til drivhuseffekten fra metan (CH4), er 30, betyr det at ett CH4-molekyl har samme effekt som 30 CO2-molekyler. Ettersom det er 200 ganger større konsentrasjon av karbondioksid enn av metan, er allikevel karbondioksid den viktigste drivhusgassen av disse to.

KFK-stoffene (CCl2F2 og CCl3F i tabellen er slike) har to skadelige egenskaper for miljøet på jorda. I tillegg til at de bryter ned ozonet i den øvre atmosfæren, er de også drivhusgasser. Det betyr at de har den samme egenskapen som karbondioksid ved at de absorberer varmestrålingen fra jorda. Men ett KFK-molekyl kan ha over 20 000 ganger større effekt som drivhusgass enn ett CO2-molekyl.

(Kilder: NASA, CDIAC)

skjul