Fagstoff

Hjerneslag

Publisert: 27.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

FAST er en huskeregel for symptomer på hjerneslag.

 

Dersom en person har ett eller flere FAST-symptomer, må man ta kontakt med sykehus eller lege.

 

Det medisinske navnet på hjerneslag er apopleksi.

 

Hjerneslag er en alvorlig sykdom. Det er flere som overlever ved blodpropp enn ved blødning.

 

 

Skade i hjernens høyre halvdelDe ulike områdene i hjernen ivaretar forskjellige oppgaver, og symptomene som oppstår, vil derfor avhenge av hvor i hjernen blodproppen eller blødningen sitter. 

 

Drypp – TIA

TIA er et lite hjerneslag der symptomene forsvinner i løpet av 24 timer.

 Fysioterapeut og pasient som har hatt hjerneslagslag

Hjerneslag oppstår når blodsirkulasjonen til hjernen blir forstyrret. Dette fører til tap av kroppsfunksjoner. Hjerneslag er forårsaket av hjerneblødning i 10–15 % av tilfellene, mens blodpropp i blodårer i hjernen (trombose) er årsaken i 80–85 % av tilfellene.

Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer raskt. 90 % av slagpasientene har ett eller flere FAST-symptomer:

  • F: Fascialisparese – hjernelammelse
    (face betyr «ansikt», parese betyr «lammelse»)
  • A: Armparese – lammelse i arm
  • S: Språkforstyrrelse
    (for eksempel at pasienten leter etter ord)
  • T: Taleforstyrrelse
    (talen blir utydelig)

Årsaker til hjerneslag

Hjerneslag er vanligvis et resultat av en blodpropp (hjerneinfarkt), eller en blødning i et av hjernens blodkar. Dersom et blodkar går tett eller sprekker, vil de hjernecellene blodkaret normalt forsyner med blod, gå til grunne. Hjerneceller som dør, erstattes bare i liten grad av nye celler. Det er også begrenset i hvilken grad andre celler kan overta oppgavene til de cellene som er døde. Dette er årsaken til at hjerneskader i mange tilfeller fører til varige men.

Faktorer som gir risiko for å utvikle hjerneslag:

  • høyt blodtrykk
  • tidligere slag eller drypp
  • hjertesykdom
  • diabetes type 1 og 2
  • aterosklerose

Diagnose

Sykehistorien er som regel nok til å stille diagnosen hjerneslag. Se FAST-symptomene over. En nevrologisk undersøkelse med vurdering av muskelaktivitet, reflekser med mer vil si noe om hvor en skade er, og hvor alvorlig den er. Ved mistanke om, eller ved sikkert hjerneslag, anbefales alltid akutt innleggelse på sykehus. På sykehuset vil man utføre en trommelundersøkelse, en CT av hjernen, for å fastslå om det dreier seg om blødning eller blodpropp, eller eventuelt annen sykdom.

Livet etter et hjerneslag – vanlige problemer:

  • sosial isolasjon ved nedsatt språkfunksjon
  • angst, uro eller depresjon

 

Omsorg og informasjon til de pårørende er viktig.

Behandling

Hensikten med behandlingen er

  • å begrense hjerneskaden
    • gi blodfortynnende medikamenter dersom hjerneslaget skyldes blodpropp
  • å begrense funksjonsforstyrrelsen
  • å redusere risikoen for komplikasjoner
  • å minske risikoen for nye slag
    • få kontroll over sykdommer som utløste slaget
    • iverksette tiltak som reduserer sjansen for senere sykdomsepisoder med hjerte- og karsykdommer

Rehabilitering av slagpasient

En viktig del av behandlingen er å trene opp igjen tapte funksjoner, og dette startes opp tidlig. Rehabiliteringen foregår gjerne over lang tid. Kontroll og behandling av vedvarende forhøyet blodtrykk og kolesterol anbefales også.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Etter gjennomgått og overlevd hjerneslag er gjennomsnittlig overlevelse fem år. Mange får varig nedsatt funksjonsevne. Mange pasienter vil ha behov for spesialisert rehabilitering og opptrening.

Relatert innhold

Faglig

Generelt