Fagstoff

Hovedavtalen i arbeidslivet

Publisert: 26.05.2010, Oppdatert: 01.09.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kristin Skogen Lund og Gerd Kristiansen

Hovedavtalen legger føringer for de fleste forhold i arbeidslivet. Først i 1935 aksepterte partene i arbeidslivet hverandre som likeverdige forhandlingsparter. Avtalen setter premissene for blant annet hvordan gangen i et tariffoppgjør skal være.

Streik. Foto.I dag er det regulert når det er lov å gå til streik eller lockout. Dette er kun når en tariffperiode er gyldig og det skal forhandles om ny avtale.
Fotograf: Gorm Kallestad
    

 Tarifforhandlinger. Foto.På grunn av Hovedavtalen skal arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner akseptere hverandre som likeverdige forhandlingspartnere. Her hilser daværende Fornyings-, administrasjons og kirkeminister Rigmor Aaserud på Pål N. Arnesen fra YS Stat under åpningen av tariffoppgjøret for staten i april 2010.
Fotograf: Lise Åserud

Lønn og arbeidsforhold er viktige saker som arbeidstakerne selvfølgelig er opptatt av i arbeidslivet. Behovet for en felles organisering av arbeidstakere oppstod rundt 1900. Utover i mellomkrigstiden, som følge av politiske og økonomiske kriser, og som en konsekvens av vekst i antall industriarbeidere, ble arbeidskonfliktene mellom bedriftseiere og arbeidere trappet opp. Tidvis gikk mange arbeidsdager tapt som følge av ustrakt bruk av streik og lockout fra partene.

Menstadslaget 1931. Foto. De første tiårene på 1900-tallet oppsto det mange arbeidskonflikter mellom bedriftseiere og arbeidstakere. I 1931 gjenomførte Norsk Arbeidsgiverforeningen en lockout som rammet over 80 000 arbeidere. Bildet er fra det såkalte Menstadslaget hvor arbeidere er på jakt etter streikebrytere ved Norsk Hydro på Menstad.    

Først i 1935 ble det enighet om hovedavtalen i næringslivet, der arbeidsgivernes hovedsammenslutning og arbeidstakernes organisasjoner aksepterte hverandre som likeverdige forhandlingspartnere og ble enige om hvordan lønnsforhandlinger skal foregå. Denne har blitt kalt "arbeidslivets grunnlov" og har ført til mer ro og forutsigbarhet i arbeidslivet, for arbeidstakere og arbeidsgivere.

I Hovedavtalen finnes de generelle bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg tar Hovedavtalen for seg de ansattes medbestemmelsesrett.

Hvorfor vokste det frem kollektive avtaler? Kort kan man si at mange industriarbeidere følte at de ikke var sterke nok alene i forhandlingene med bedriftene om sine avtaler. Ved å gå sammen i fagforeninger kunne de opptre i fellesskap og stå sterkere i forhandlinger om blant annet lønn og arbeidstid.

I arbeidslivet skal det foreligge en arbeidsavtale mellom lønnstakeren og bedriften. Det er fullt mulig for en arbeidstaker å forhandle direkte med sin arbeidsgiver om lønn og ulike arbeidsforhold. For visse etterspurte arbeidstakere kan dette på kort sikt være økonomisk fordelaktig. Men store deler av arbeidstakeres lønn blir i hovedsak forhandlet frem gjennom kollektive avtaler. Da inngår bedriften og lønnstakeren en avtale om at den kollektive avtalen som er forhandlet frem mellom lønnstakerens og bedriftens organisasjoner, skal gjelde forholdet mellom dem. Vi har en situasjon der de individuelle avtalene er erstattet med en kollektiv avtale. 

Relatert innhold

Fordypningsstoff for

Til fordypning