Fagstoff

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Publisert: 14.08.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

To venninner på tur i parken en fin høstdag. Foto. 

Helsetilstanden i Norge er god, men den varierer mellom ulike kjønn, sosiale lag, etniske grupper og ulike deler av landet. En rekke faktorer påvirker helsen, som fysisk aktivitet, mat og drikke, utdanning, inntekt, veisikkerhet, inneklima, utemiljø, bosted og tilgang på helsetjenester.

Helsefremmende og forebyggende arbeid overlapper hverandre og skal skje i samarbeid med de menneskene det gjelder. Mennesket skal involveres aktivt i å ta beslutninger om noe så viktig som sin egen helse. Deltakelse gir eierskap og en større mulighet til å se sammenhengen mellom livsstil, fysisk aktivitet, kosthold og helse og til å gjøre endringer.

Helsefremmende arbeid er et prioritert område både nasjonalt og internasjonalt, men slikt arbeid har en kort historie. Først i 1986 var det en internasjonal konferanse om helsefremmende arbeid. Konferansen resulterte i en definisjon av helsefremmende arbeid (engelsk: health promotion) som ”den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse”.

Helsekaret viser noen faktorer som påvirker helsen. For eksempel økonomi, materiell standard, sosiale relasjoner, fysisk aktivitet. Foto.    

Helsekaret

Helsekaret viser noen faktorer som påvirker helsen. For å iverksette helsefremmende tiltak må vi ha kunnskap om hvordan det står til med helsen i Norge, og hva som påvirker den.

Helsefremmende arbeid handler om å gi mennesker sterkere kontroll over forhold som påvirker egen helse og livskvalitet, og det forutsetter fokus både på individuelle og samfunnsmessige forhold. Faktorer i samfunnet som gir god helse, må styrkes, og de som medfører helserisiko, må svekkes.

Helsefremmende arbeid er tiltak som bedrer livskvaliteten, trivselen og muligheten til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet.Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer.

Målene er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere helseforskjeller mellom ulike sosiale grupper, etniske grupper og mellom kvinner og menn. Tiltakene omfatter alle mennesker, både friske og syke, uavhengig av risikoen for sykdom.

Ung kvinne med fjernkontroll Dette er ikke helsefremmende. Kom deg opp av sofaen, og spis mer fisk, frukt og grønnsaker!

Hvordan står det til med den norske folkehelsen?

Helseatferd er livsstil og levevaner som har stor betydning for helsen, blant annet kosthold, fysisk aktivitet, røyking og alkoholbruk. Den enkeltes valg av helseatferd er i stor grad bestemt av det sosiale miljø. Det er sosial ulikhet i helse, helsen er gjennomgående dårligere blant personer med lav utdanning og lav inntekt. Mye tyder på at sosiale forskjeller i levevaner spiller en rolle for hvorfor det oppstår sosiale ulikheter i helse.

Eksempler på helseplager som er skjevt fordelt i befolkningen er hjerte- og karsykdommer, overvekt, fedme og type 2-diabetes.

Eksempler på helsefremmende tiltak:

  • Helseopplysnings-kampanjer
  • Tiltak rettet mot barn og unge
  • Tiltak rettet mot et flerkulturelt samfunn
  • Tiltak rettet mot lokalsamfunnet
  • Tiltak rettet mot arbeidslivet som arena
  • Tiltak rettet mot livsstilsveiledning i helsetjenesten
  • Tiltakk rettet mot veiledning i tannhelse
Oppgaver
Relatert innhold