Fagstoff

Åpen installasjon: materiell og utstyr

Publisert: 27.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
  

For å installere en åpen installasjon med lys og tilhørende lysstyring trenger du i hovedsak følgende utstyr.

1-polt bryter, på vegg  

  • Mange av bryterne kan se like ut, men på baksiden av hver bryter vises tilkoblingene og nummeret på bryteren. En 1-polt bryter har nummeret 1 preget på baksiden.
  •  Tilkoblingspunktene på bryteren er merket med L og en trekant(pil). Brun tilførselsledning skal på L. Svart eller gråhvit ledning skal kobles til trekant(pil). De punktene som er merket med B, er såkalte «blindpunkt» og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jord.
  • Denne typen bryter er fortsatt den mest brukte i en vanlig husinstallasjon. Den kan brukes overalt der du skal styre et eller flere lys fra én bryter. Men denne bryteren kan ikke brukes til å slå av/på utelys eller lys på bad.

2-polt bryter, på vegg

  • Denne bryteren ser ut helt som en 1-polt bryter. Selve bryterknappen på en 2-polt bryter har en liten «0», som viser at det er en 2-polt bryter. Også på baksiden av bryteren er det en forskjell. En 2-polt bryter har nummeret 2 preget på baksiden.
  • Tilkoblingspunktene på bryteren er merket med L og N på den ene siden og to trekanter (piler) på den andre siden. Brun tilførselsledning skal på L, og blå skal på N. Svart eller gråhvit ledning skal kobles til trekantene (pilene). Punktene merket med B er såkalte «blindpunkt» og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jord.
  • Denne type bryter brukes der det er krav til topolt brudd, dvs. ute og på bad, og ev. i garasjer som har sluk.

Serievender, på vegg

  •  Denne bryteren skiller seg litt fra de andre, for den har to «brytere». Baksiden viser tilkoblingene og nummeret på bryteren. En kronevender (kan også kalles serievender) har nummeret 5 preget på baksiden.
  • Dette er enkelt forklart to 1-polte brytere under samme kapsling, med felles tilførsel i L.
  • Tilkoblingspunktene på bryteren er merket med L på den ene siden og to trekanter (piler) på den andre siden. Brun tilførselsledning skal på L. Svart eller gråhvit ledning skal kobles til trekantene (pilene). Punktene merket med B er såkalte «blindpunkt» og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jord.
  • Denne type bryter brukes der vi vil slå av/på to forskjellige lys eller lysgrupper med én bryter. De to knappene på bryteren virker uavhengig av hverandre. Vanlige bruksområder er kjøkken, der mange vil styre lys over spisebord og under overskap separat.
  • De to siste bryterne som blir omtalt her, er endevender og mellomvender. Utseendemessig ser disse helt ut som en 1-polt bryter, men koblingsmessig og bruksmessig er de helt forskjellige. Endevender og mellomvender blir ofte brukt i sammenheng. Fordelen med disse bryterne er at man kan bruke to (endevendere,) eventuelt flere (med mellomvendere), til å styre et lys eller en lysgruppe. Disse bryterne blir ofte brukt i korridorer og i høyblokker. Man kan da slå på lyset med én bryter og slå det av med en annen bryter. 
  • På endevender er tilkoblingspunktene på bryteren merket med L på den ene siden, to trekanter eller piler på den andre siden. Brun tilførselsledning skal på L. Svart eller gråhvit ledning skal kobles til trekantene. Punktene merket med B, er såkalte «blindpunkt» og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jord.
  • På mellomvender er tilkoblingspunktene merket med to stk. L-er og to trekanter eller piler. L skal tilkobles fra endevender, pil skal videreføres til neste bryter (se koblingsskjema). Punktene merket med B er såkalte «blindpunkt» og kan brukes til viderekobling av for eksempel blå tilførselsledning eller jord.

Koblingsboks

  •  I åpen installasjon brukes koblingsboks der vi trenger å gjøre avgreninger. En koblingsboks består av en underdel og et lokk. Underdelen skrus fast i veggen, og det er her vi foretar koblingene. Alle koblingsbokser skal plasseres inntil list ved tak. Koblingsboksen plasseres slik at den «opphøyde kanten» ligger inntil lista. Når du har lagt og koblet alle kablene, lager du hull til dette i lokket med en Elko-kniv og skrur lokket på.

Stikkontakt  

  • Stikkontakter kommer i mange forskjellige størrelser og utforminger. Vi skal ikke her gå inn på alle de forskjellige typene, men konsentrere oss om de som normalt blir brukt i en husinstallasjon.

  • Det finnes stikkontakter uten jord. Disse er det ikke lenger lov å installere etter de nye forskriftene. Du må vite at det finnes slike, men vi velger å se bort fra ujordete stikkontakter her.

  • De aller fleste stikkontaktene du kommer borti, vil se ut slik som på bildet. Dette er en dobbel stikkontakt med jord til installasjon på vegg. Vi har også tilsvarende enkel stikkontakt med jord. Og vi har de samme typene utført til innfelling. Disse stikkontaktene er beregnet på maksimum 16 A strøm. Vi har også en stikkontakt kalt ”teknisk stikk", beregnet for komfyrkurs. Den har en litt annen utforming med en maksimumstrøm på 25 A. Når vi skal plassere stikkontakter, må vi først konferere med eier/bruker. Stikkontaktene plasseres oppå golvlister eller under taklister, når det gjelder åpen installasjon på vegg.

Lyskilder

I dette læringsoppdraget skal vi bruke to forskjellige lyskilder: «takbeslag», med lyspære, og armatur med lysstoffrør.

  •    Bildet viser et enkelt «takbeslag». Dette består av selve takbeslaget (der du kobler til ledninger), en plastkuppel og lyskilden (lyspære). Det finnes mange varianter av slike typer lys, og dette er en av dem. Tilkobling og oppbygging er tilnærmet lik for alle typene.
  • Montering: Dette lyset kan brukes både i skjult og i åpen installasjon. Når det skal brukes i åpen installasjon (som her), må vi tilkoble lyset før vi fester det i taket (eller på veggen). Tilkoblingen ligger nemlig i bakkant av lysholderen.
  • Lyskilden som brukes til denne typen, er lyspære. Lyspærer kommer i mange forskjellige utførelser. Den vi skal bruke her, heter E27. Dette forteller oss hvor stor sokkel det er på lyspæra. Størrelsen på pæra (effekten, dvs. antall watt) bestemmes av det som er påstemplet lysholderen. Man kan bruke normalpære og sparepære.
  • En lysrørarmatur er en lystype som er veldig mye brukt i vanlige husinstallasjoner. Som arbeidslys brukes dette ofte i kjøkken, både i tak og under overskap, og på bad, veldig ofte som lys over speil.
  •  Lysrørarmatur blir mest brukt i offentlige bygg som skoler, kontorer og forretninger.

  • En lysrørarmatur består av en drossel, en eller to tennere, lysrørholdere og lysrør.
  • En slik armatur kan brukes både i åpen installasjon og i skjult installasjon.
  • Som lyskilde i en lysrørarmatur brukes selvfølgelig lysstoffrør. Disse finnes i utallige utførelser, der styrke, lengde, tykkelse og farge kan variere.  

Kabel

  •  Fargemerking av ledere i installasjoner skal være i samsvar med standarden NEK HD 308. PR-kabelen er den mest brukte kabelen i vanlige husinstallasjoner. Det er mange produsenter av PR-kabel. Denne kabelen er godkjent for bruk i alle områder vi kommer borti her på VG1. En kabel består av to (eller flere) strømførende ledere, pluss jord. Lederne er massive. Jordlederen i en PR er blank (kobberfarget). PR kan fås i dimensjonene 1,5, 2,5 og 4 mm2. Den kan ha to, tre eller fire ledere pluss jord. Fargekodene for strømførende ledere er fargene brun og blå. Dette er da kabelen som blir brukt i åpen installasjon. For å åpne OG legge kabel, se egen instruksjon.

  • PFSP er en annen type kabel som blir mye brukt i installasjoner. Bruksområdet for denne typen er helst i industrien og som kabel i bakken. Opp til 4 mm2 er den oppbygd som en PR-kabel. Over dette tverrsnittet er oppbyggingen annerledes. PFSP-kabler kan fås helt opp til 240 mm2 (den blir behandlet senere).

Festemateriell

  •  Skruer kommer i mange utgaver. De skruene vi bruker til å feste utstyr/materiell til vegger eller tak med, kalles treskruer. Den mest vanlige dimensjonen er 3,5 x 25. Når du skal velge skrue, må du ta hensyn til utstyret du skal feste. Til venstre på bildet ser du en maskinskrue. Maskinskruene brukes i metall. Til høyre på bildet ser du en treskrue. Treskruene brukes til å feste brytere, stikkontakter og koblingsbokser i tre eller annet underlag. 

  •  APK er en type festemateriell som brukes til å feste kabel på vegg eller i tak. Som vist på bildet må vi ha spesialverktøy (APV) for å feste dette. Det finnes APK i mange typer og størrelser. Det står på esken hva slags kabel APK passer for. Fremgangsmåten er å bruke APV og hammer, slå stiften inn i veggen, legge kabelen i klammeret og klype eller slå kabelen fast. 

  •  Letti er en annen type festemateriell. Det har samme bruksområde som APK, men har en helt annen oppbygging. Også her må vi bruke spesialverktøy. Det blå verktøyet er for 1,5 mm2 og den gule er for 2,5 mm2. Fremgangsmåte: Legg eller skyv Letti inn i verktøyet, sett verktøyet rundt eller over kabelen og slå inn med en hammer. Her fester kabelen seg i kun én arbeidsoperasjon. Det står på esken hva slags kabel Letti passer for.

Lenker:

Materiell ELKO

Materiell Osram

Materiellkatalog

Relatert innhold