Fagstoff

Musklene

Publisert: 02.09.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

  • Det er musklene som skaper bevegelsen.
  • Muskler er vev som er sammensatt av mange celler.
  • I muskelen er cellene organisert i fibre og bunter.
  • Cellene i muskelvevet arbeider sammen slik at hele muskelen trekker seg sammen samtidig.
  • En godt trent muskel kan utvikle stor kraft. Mennesker som bruker musklene sine, blir derfor sterkere og klarer mer enn de som er passive.

 

Hjernen er vår datamaskin.Foto.Hjernen er vår datamaskin 

 

Musklenes viktigste oppgave er å skape bevegelse, men musklene gjør også en viktig jobb med å produsere varme. Skal kroppen fungere, må vi ha en konstant kroppstemperatur. Når vi fryser, begynner derfor musklene å skjelve for å produsere mer varme.

Bevegelse er en komplisert prosess som forutsetter at muskler, skjelett og nervesystem virker sammen. I tillegg er musklene avhengig av oksygen og næring. Det er blodets oppgave å frakte dette til musklene. Samtidig frakter blodet avfallsstoffer vekk fra musklene.

Skjelettmuskulatur

Muskler som hører til bevegelsesapparatet, kaller vi skjelettmuskulatur. Disse musklene er viljestyrte. Vi kan bestemme oss for å utføre en bevegelse.

Skjelettmusklene er festet til skjelettet med sener. Festepunktene kaller vi utspring og feste. En muskel har utspring på den ene sida av leddet og feste på den andre sida. Når vi vil bevege en muskel, går det signaler fra hjernen, gjennom ryggmarg og nerver, til muskelen.

Fordøyelsen. Illustrasjon.Fordøyelsen   

 

Bildet viser lungeneMå du huske å puste?

 

 

Bildet viser et gjennomskåret hjerteHjertemuskelen er veggene i hjertet. 

Kroppens muskler sett bakfra.Foto.   

Glatt muskulatur

Glatt muskulatur finner vi i indre organer, for eksempel i fordøyelsesorganene, i urinblæra, i blodårene og i luftrørsgreinene. Glatt muskulatur er ikke viljestyrt. Det betyr at vi ikke trenger å tenke på at magesekken skal elte maten, eller at blodårene i huden skal trekke seg sammen hvis vi fryser. Glatt muskulatur styres av det autonome nervesystemet, altså det vi ikke kan styre med viljen. Hormoner påvirker også glatt muskulatur.

Hjertemuskulatur

Hjertemuskulatur har vi bare i hjertet. Det spesielle med den er at den kan lage og sende elektriske impulser. Det gjør at hjertet kan slå uten å få signaler fra nervesystemet. Signalene oppstår i et punkt som kalles sinusknuten. Dersom dette systemet av signaler svikter, kan man operere inn en pacemaker som gir hjertemuskelen signaler. Hjertet påvirkes også av det autonome nervesystemet og av hormoner. For eksempel får stresshormonet adrenalin hjertet til å slå fortere, og det kan vi registrere ved at pulsen øker.

Viljestyrt eller ikke viljestyrt – hva er en refleks?

Med viljestyrt muskulatur mener vi de musklene som vi kan bestemme oss for å bevege. Skjelettmuskulaturen er viljestyrt, og det betyr at vi vanligvis har kontroll over bevegelsene våre. Når vi går, smiler eller stryker noen over kinnet, er det viljestyrte bevegelser.

Den viljestyrte muskulaturen kan også jobbe uten at vi greier å styre den. Hvis du brenner deg på fingeren, vil musklene trekke hånden unna varmekilden uten at du rekker å ville det. Dette kalles en refleks. Kramper og spasmer er andre eksempler på at skjelettmuskulaturen «jobber» på egen hånd. Noen sykdommer og skader forstyrrer også nervesystemets kontroll over musklene.

Utfordringer til deg:

  1. Hvilke typer muskelvev har vi?
  2. Hvorfor kalles skjelettmuskulaturen for tverrstripet muskulatur?
  3. Hvordan er musklene festet til skjelettet?
  4. Bruk Internett eller andre kilder og finn svar på disse spørsmålene:
    – Hvor mange muskler er det i menneskekroppen?
    – Hvilken muskel er kroppens største?
    – Hvor mange muskler bruker vi når vi smiler?
  5. Hvor i cellen foregår forbrenningen? Hvor foregår oppbyggingen av proteiner?
  6. I filmen Styrke brukes begrepene aerob og anaerob forbrenning. Forklar hva det betyr.
  7. Hva må til for at kroppen skal bygge opp muskelmasse?

Oppgaver

Generelt