Fagstoff

Behandling av resultater

Publisert: 11.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Skolearbeid

Du kan bearbeide og presentere data fra forsøk på mange ulike måter. Hvilke metoder man velger i det enkelte tilfellet, kommer an på hva som er målt, hvilke data som skal presenteres, og hvilken presentasjonsform som best illustrerer det du vil vise.

 

6 blå søyler av forskjellig lengde. Illustrasjon.Søylediagram laget i regneark.   

 

 

Graf som ser ut som en fjellkjede.Dette kan se ut som en fjellkjede, men er en måte å presentere data på.  

 

 

Punkter med lineær regresjonslinje. Illustrasjon.Spredningsdiagram laget i regneark.   

 

 

Visualisering av innholdet på en harddisk. Illustrasjon.Med litt fantasi kan data visualiseres på mange måter. Dette er en visning av innholdet på en harddisk.   

Bearbeiding av data

Alt etter hva slags data man har innhentet, må en oftest gjøre beregninger av dem for å forstå og analysere resultatet.
Vanlige beregninger er å

  • sette opp frekvenstabeller
  • finne totalsummer
  • regne ut prosenter eller forhold
  • finne gjennomsnittsverdi, typetall eller median

Presentasjon av data

Grafiske framstillinger gir ofte en bedre oversikt eller et bedre inntrykk av en datamengde.
Det er viktig å huske at den uavhengige variabelen bør være på x-aksen og den avhengige variabelen bør være på y-aksen.
Aksene i diagrammet skal navngis, slik at det er lett å forstå hva de representerer, og vi må angi måleenhetene.
Hvis det er flere framstillinger i samme diagram, må de skilles og merkes godt.

Regneark er godt egnet til å lage grafiske framstillinger på datamaskin.

Noen vanlige diagramtyper

Søylediagram eller histogram

Disse diagramtypene bruker vi ofte for å illustrere frekvenstabeller der dataene er gruppert, for å illustrere kvalitative data eller for å sammenligne kvalitative eller rangerte data.

Linjediagram (kurvediagram)

Et linjediagram bruker vi ofte for å illustrere hvordan den uavhengige variabelen påvirker den avhengige variabelen, og dataene er kvantitative.

Sektordiagram («kakediagram»)

Et sektordiagram bruker vi ofte for å illustrere andeler av den totale mengden, oftest som prosenter. Andelen angis som deler av en sirkel («kakestykker»).

Spredningsdiagram

Med et spredningsdiagram er det mulig å bestemme forhold mellom to variable. Datamengden blir presentert som en samling punkter av de sammenhengende verdiene for den uavhengige og den avhengige variabelen. Sammenhengen mellom variablene kan du deretter finne ved hjelp av kalkulator eller datamaskin (det kalles regresjon).

Oppgaver
Relatert innhold

Faglig