Fagstoff

Rettferdige opprør eller terror?

Publisert: 30.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Terror

11. september 2001 ble fire fly kapret i luftrommet over USA. To av flyene ble styrt rett inn i World Trade Center i New York, ett inn i forsvarets hovedkvarter Pentagon, mens det siste styrtet rett i bakken. I alt ble 3040 mennesker drept. Al Qaida under ledelse av bin Laden tar på seg ansvaret. 1. september 2004 ble mer enn 400 mennesker drept under et gisseldrama i skole nr. 1 i Beslan. Gisseltakerne var medlemmer av en gruppe som samarbeidet med den tsjetsjenske opprørskommandanten Sjamil Basjev.

Dette er bare to av mange terroristangrep de siste årene: Bomber har drept sivile på jernbanestasjoner, buss- og T-banestasjoner, synagoger, restauranter, skoler, teatre, nattklubber og kjøpesentre. Noen av bombene er utplassert av gjerningsmennene, andre er selvmordsbomber festet på kroppen til terroristene.

Terrorisme brukt som politisk virkemiddel er ikke noe nytt. Men nå skjer attentateneEt attentat er et angrep eller overfall for å drepe. Som oftest blir det brukt om angrep på politiske eller sosialt fremtredende personer eller institusjoner. Egentlig betyr attentat bare drapsforsøk, men begrepet har etter hvert blitt utvidet til å brukes også om mord. hyppigere og over større deler av verden enn tidligere. Dessuten var tidligere attentater mest rettet mot politiske ledere og andre personer i toppstillinger. Mest kjent er trolig drapet på tronfølgeren til Østerrike-Ungarn i Sarajevo i 1914. Dette drapet utløste den første verdenskrigen. Likevel kjenner vi til at sivile bevisst er blitt rammet, noe som den baskiske selvstendighetsorganisasjonen ETAETA er en baskisk separatistbevegelse som hører hjemme i de baskiske områdene i Spania og Frankrike. Bevegelsen har gjort seg mest gjeldende i Spania. At de er en separatistbevegelse, betyr at de ønsker å rive den minoriteten de tilhører, løs fra den staten de er underlagt. ETA står for "Baskerland og dets frihet" og ble grunnlagt i 1958. ETA har stått bak en rekke terroraksjoner og politiske drap. De har blant annet brukt bilbomber i Madrid og i typiske turistområder i Sør-Spania. Siden 1968 har mer enn 800 personer blitt drept i ETAs aksjoner. De fleste døde er spanske militære og politi. og den nordirske IRA er eksempler på.

Et kjennetegn ved gruppene som har tatt på seg ansvaret for nokså mange av terrorangrepene, er at de er muslimer. Men ellers er de trolig nokså ulike, og har kanskje ulike grunner til å gjøre det de gjør.

Hvorfor?

Hva er grunnene til at slike grupper oppstår? Hva slags mennesker er det som starter eller slutter seg til slike grupper?

World Trade Center. Foto.World Trade Center  
På en konferanse i New York i 2003 der eksperter på internasjonal terrorisme deltok, ble det lagt fram en rapport om årsakene til terrorisme. Her blir en del vanlige oppfatninger imøtegått. Blant annet sier ekspertene at det ikke er slik at det først og fremst er fattige mennesker som blir terrorister eller støtter dem. Heller ikke er det slik at støtte fra regjeringer er en viktig årsak til terrorisme. I rapporten står det at det ikke er  religiøs overbevisning som driver selvmordsbomberne til å gjøre det de gjør. Og til slutt kan vi nevne at terroristene ikke er sinnssyke eller på andre måter irrasjonelle.

Hva er det som så kan skape grobunn for terrorisme? Forskerne pekte på noen generelle årsaker og viste til noen konkrete hendelser som kan utløse bestemte terrorhandlinger. Blant de generelle årsakene som over tid kan skape grobunn for terrorisme, er følgende:
  • Mangel på demokrati og menneskerettigheter. Dette betyr at mange fredelige veier til innflytelse er stengt, samtidig som undertrykking og ydmykelse av store grupper skaper misnøye og opprørstrang. De misnøyde ser ofte ikke annen utvei enn brutale virkemidler dersom de skal kunne vekke oppmerksomhet eller prøve å skremme makthaverne.
  • Stater som mislykkes eller har svake regjeringer. Svake regjeringer kan være regjeringer som ikke er i stand til å ha kontroll med det landområdet de skal styre. Dermed kan det vokse fram grupper som selv tar seg til rette med våpenmakt, og som ønsker å rive seg løs og danne egne stater.
  • Rask modernisering med høy økonomisk vekst. Det kan virke underlig at en slik utvikling kan gi grobunn for terrorvirksomhet, siden rask økonomisk vekst er noe vi ønsker. Men fullt så enkelt er det nok ikke. Med modernisering mener en her at samfunn utenfor Europa på kort tid blir omdannet til samfunn som likner på de vestlige. Det er samfunn med likestilling mellom kjønnene, et nokså fritt seksualliv, mange skilsmisser, høy velstand, mye stoff- og alkoholmisbruk, nokså stor individuell frihet med liten vekt på forpliktelsene overfor familien, liten respekt for de eldre. Og – ikke minst – religiøse verdier betyr mindre. I alle fall er det mange som mener at dette er typisk for de vestlige moderne samfunnene. En del mennesker utenfor Vesten liker ikke at deres samfunn skal utvikle seg til å bli slik, og protesterer med slike nærmest desperate virkemidler.
  • Den raske økonomiske veksten i en del land i Midtøsten har også ført med seg at utdanningsveiene har åpnet seg, og at store deler av ungdomskullene derfor har skaffet seg lang og solid utdanning. Så viser det seg for mange at det likevel ikke er arbeid å få. De skyhøye forventningene om god jobb og høye inntekter blir på ingen måte innfridd. Det har nok skapt stor bitterhet og hat mot samfunnet hos mange.
  • Ulovlige eller korrupte regjeringer. Statsledere som har skaffet seg makten på ulovlig vis, og som beholder makten ved hjelp av korrupsjon og undertrykking, tvinger av og til fram grupper som ikke ser noen annen utvei enn å svare med liknende metoder: terror og blind vold.
  • Ytterliggående ideologier av verdslig eller religiøs karakter. I noen miljøer er det mennesker som ser på terror og vold som nødvendige og også riktige metoder dersom en skal kunne fjerne det gamle og bygge de nye, rene og perfekte samfunnene. Midlene er det ikke så nøye med – det er målene eller saken som er viktig. Slike holdninger blir selvsagt ekstra sterke dersom en mener Gud står bak. Ens eget liv – og andres – ses da som et offer til Guds ære, og de tror en kan oppnå martyrstatus. I deres øyne er en med andre ord ikke en ytterliggående fanatiker, men en sann troende.
  • Diskriminering på etnisk eller religiøst grunnlag. Her ser vi enda en gang hvor mye det betyr at grunnleggende menneskerettigheter blir brutt: langvarig undertrykking fordi en tror det en tror eller har et bestemt etnisk opphav, kan føre til at en tar i bruk terror rett og slett som et desperat rop om hjelp og et ønske om å fortelle om forholdene.
  • Undertrykking på grunn av utenlandsk okkupasjon eller kolonimakter. I en slik situasjon blir bruk av terror en måte å prøve å skremme okkupanten eller å få de okkuperte til å reise seg mot utlendingene. I slike tilfeller er det viktig at terroren ikke er blind, men rettet mot okkupantene og medhjelperne deres.
  • Karismatiske ideologiske ledere som kan trekke folket med seg. Karisma betyr rett oversatt ”nådegave”. Når vi snakker om karismatiske ledere, tenker vi på ledere som har en spesiell evne til å få folket til å følge seg. Det ser ut til at noen av terroristgruppene har nettopp slike ledere, som medlemmene følger i tykt og tynt – koste hva det koste vil. Dette er ledere som får tilhengerne til å stole blindt på seg og sette saken foran alt annet.

Dette var litt av det forskerne la fram som forhold som kan skape grobunn for at terrorgrupper vokser fram. Forskerne ga også eksempler på hendelser som kan utløse terrorhandlinger: Det er når fienden massakrerer grupper, taper kriger, driver med valgfusk, har et brutalt politi og gjør andre utfordrende handlinger som utløser ønske om hevn.

Relatert innhold

Generelt