Fagstoff

Gentester

Publisert: 13.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Image showing the thumbnail for content named \"DNA-test\"eForelesning: DNA-test.    

 

 

DNA-fingeravtrykk. Illustrasjon. DNA-fingeravtrykk.  

 

 

Lage DNA-profil ved hjelp av DNA-analyse. Illustrasjon. DNA-analyse. Lage DNA-profil.  

 

 

Restriksjonsenzym. Illustrasjon.Restriksjonsenzym Purine Nucleoside Phosphorylase.  

 

 

Vandringshastighet til et molekyl. Illustrasjon. Gelelektroforese, presentasjon.   

 

 

Restriksjonsenzym. Illustrasjon.Restriksjonsenzym.  

En gentest er en undersøkelse av DNA som er isolert fra en biologisk prøve (for eksempel en blodprøve). Vi skiller mellom to typer gentester:

  • DNA-typing: undersøkelser av DNA som skal identifisere personer eller slektskap mellom personer, først og fremst til bruk i rettsmedisinen.

  • DNA-diagnostikk: gentester som skal identifisere genutgaver som kan føre til sykdom.

Strenge regler for bruk av gentester

Det er bare godkjente institusjoner som kan utføre gentester, og da bare til medisinske og kriminaltekniske formål. Den som blir undersøkt, må i tillegg ha gitt skriftlig samtykke unntatt når det gjelder alvorlige forbrytelser. Bioteknologiloven presiserer at det er forbudt både å be om, motta, lagre eller bruke opplysninger om en annen person som er framkommet ved genetiske undersøkelser. Dette gjelder selvsagt også forsikringsselskaper og arbeidsgivere.

Elektroforese

Bilde av et elektroforesekar.Elektroforese. Prøver med DNA eller proteiner avsettes i brønnene. 

Elektroforese er en effektiv og elegant biokjemisk metode for å separere store biologiske molekyler. Både proteiner og DNA har en ladning og kan derfor skilles ved hjelp av et elektrisk spenningsfelt. Elektroforesekaret har en positiv og en negativ pol.

Først støpes en gelplate med små hull (brønner). Prøvene med proteinblanding eller DNA-biter som man vil skille (separere), avsettes i de små brønnene. DNA-molekyler er svært store, så de blir derfor som regel klipt i mindre biter før elektroforesen.

En vannholdig saltløsning (buffer) som kan lede strøm, dekker både poler og gelplate med prøver i.

Når man setter på strømmen, vil bitene vandre inne i gelen, mot den polen som har motsatt ladning. Negative molekyler går mot positiv pol. De minste molekylene glir raskest fram fordi de møter minst motstand i gelen. Sterkere ladning vil også øke farten.

Etter en stund vil de ulike molekylene ha skilt lag. Molekyler med samme størrelse og ladning vandrer med samme hastighet og samler seg i bånd (se bildet av "fingeravtrykk"). Dermed kan man sammenligne og identifisere de ulike prøvene som man har avsatt i brønnene.

Restriksjonsenzymer (klippeenzymer)

Et restriksjonsenzym kan kjenne igjen en bestemt baserekkefølge på DNA, - som for eksempel GCTATT, og klippe av DNAet der (se figuren til). Jo flere slike DNA-sekvenser det er i en DNA-prøve, jo flere biter blir prøven kuttet i. Hver bit gir en stripe på DNA-profilen. les mer

Det er viktig at alle DNA-prøvene som skal sammenlignes, blir klipt med samme type enzym. Når det klipte DNAet blir separert ved hjelp av elektroforese, vil antall biter og størrelsen på bitene gi et bestemt båndmønster som forteller noe om forskjeller og likheter i de ulike DNA-prøvene. Andre restriksjonsenzymer gjenkjenner andre baserekkefølger og vil gi andre kuttsteder og et annet antall biter. Restriksjonsenzymene kan klippe rett over, med venstreoverheng eller med høyreoverheng som i figuren. skjul

 

Egentlig forsvarsenzymer

Restriksjonsenzymer (endonukleaser) er egentlig bakteriers forsvar mot fremmed DNA (virus). les mer

Dersom fremmed DNA kommer inn i en bakterie, vil restriksjonsenzymene ødelegge det (klippe det i biter). En mengde slike enzymer er identifisert og masseprodusert til bruk i genteknologiske prosesser. Restriksjonsenzymene er viktige verktøy som også brukes når nye gener skal settes inn i en celle. Restriksjonsenzymene sikrer at endene på DNA-bitene passer sammen.skjul

Oppgaver

Generelt