Måltid er mer enn mat
Felles frokost gir gjerne en god start på dagen, og tenk på hvor trivelig det er å ha noen å spise lunsj sammen med på skolen. Mange familier syns det er viktig å spise middag sammen, og da gjerne dele dagens små og store opplevelser. Ved høytider som jul og påske samler vi gjerne familie og venner til tradisjonsrike måltider, og ved bursdager og lignende lages det alltid noe ekstra godt til ære for gjestene. I slike sammenhenger spiser vi ofte mer enn vanlig fordi vi har det hyggelig og maten er god.
I alle kulturer er mat et tegn på gjestfrihet og vennlighet, og det stilles det forventninger til hvordan man skal oppføre seg under måltidet. Disse forventningene har sitt utspring i normer og regler. I mer faglig sammenheng kan vi nevne måltidets betydning for sosialiseringen av små barn. I barnehagen legges det vekt på dette, og alle måltider blir en viktig arena for læring. På institusjoner for eldre prøver man å få flest mulig til å spise sammen i spisestuen for å få felleskap rundt måltidene.
Måltidet som arena for utvikling
Samhandling rundt et måltid gir mulighet for utvikling hos barn og unge. Voksne som spiser sammen med barn og unge kan veilede, hjelpe og observere barnet. De voksne vil også være rollemodeller som barnet lærer bordskikk av.
Eksempler på hvordan måltidet kan bidra til utvikling:
- Motorisk utvikling: å holde glasset, å smøre på brødet og å spise suppe. Hva barnet klarer uten hjelp, varierer med alder.
- Språkstimulering: Måltidet er godt egnet til å prate med barna.
- Sosial trening: Ved å la barna spise selv kan man styrke selvtilliten og selvstendigheten til små barn. Måltidet er godt egnet til sosial trening. Derfor er det viktig å tenke over hvordan vi oppfører oss mot hverandre under måltidet.
Måltidet gir de voksne en fin mulighet til å observere barnets utvikling. Ved å observere barnet under måltidet kan vi få kunnskaper om utviklingsområder barnet trenger ekstra hjelp med.
Måltidet som arena for sosialisering
Normene og reglene for hvordan du skal oppføre deg ved matbordet, er ikke felles for alle, det har du kanskje oppdaget når du har besøkt venner som har helt andre regler enn hva du er vant med. I Norge finnes det bøker om skikk og bruk, men vi har ingen strenge regler som alle må følge. Besøker du USA eller Kina, vil du finne helt andre bordskikker enn vi har. De fleste av oss kjenner oss litt usikre når vi skal spise mat hjemme hos noen i et annet land.
Allerede fra barna er små prøver vi å lære dem bordskikk. Hos oss handler bordskikk både om hvordan du sitter, hvordan du behandler maten, og hva du prater om under måltidet. Tenk over hvordan digital kommunikasjon kan ødelegge et måltid.
Utfordringer til deg:
- Lag en liste over hva du vil vektlegge når du skal lære barn bordskikk.
- Hvordan reagerer du på barn som søler og leker med maten?
- Hvorfor kan man si at det å lære bordskikk er viktig for å bli gode samfunnsborgere?