Fagstoff

Bærekraftig utvikling

Publisert: 07.10.2010, Oppdatert: 25.03.2013
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Bærekraftighet

Med bærekraftig utvikling mener vi en utvikling som tilfredsstiller våre behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner. De som kommer etter oss, må få de samme mulighetene som vi har til å få oppfylt sine behov. Men bærekraftig utvikling tar ikke bare hensyn til kommende generasjoner, den krever også en jevnere fordeling av ressursene i verden.

De mulighetene en generasjon har til å tilfredsstille sine behov, er avhengig av verdens samlede tilgang på ressurser og hvordan ressursene er fordelt. Bærekraftig utvikling går ut på å forvalte de ressursene vi har, på best mulig måte. Vi har flere typer ressurser:

  • Fornybare ressurser blir ikke borte selv om vi bruker av dem, for eksempel sol, vind og vannets kretsløp.
  • Betinget fornybare ressurser er ressurser som fornyes hvis vi tar godt vare på dem, for eksempel fiskebestanden og skogen.
  • Ikke-fornybare ressurser er ressurser som vi bruker opp, og som ikke fornyes, for eksempel olje og kull.


For å få en bærekraftig utvikling må vi ta vare på de ressursene som naturen gir oss og ikke ødelegge miljøet eller artsmangfoldet i naturen. Hvert år forsvinner mer enn fem tusen arter, hovedsakelig fordi regnskogene blir hogd eller brent ned.

Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling

Den norske regjeringen har laget en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling. I denne strategien sies det:

Den overordnete målsettingen for det norske samfunnet, og verdenssamfunnet, er at utviklingen skal være økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig. Grunnlaget for vedvarende bruk av naturen og dens ressurser skal bevares. Innenfor disse rammene skal vi fremme en stabil og sunn økonomisk utvikling og et samfunn med høy livskvalitet, og bidra til at også verdens fattige får mulighet til materiell velferd og økt livskvalitet.


Strategien er fulgt opp i en handlingsplan for bærekraftig utvikling. Denne planen tar for seg sju hovedområder:

1.    Internasjonalt samarbeid for bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom.
2.    Klima, ozonlaget og langtransporterte luftforurensinger
3.    Biologisk mangfold og kulturminner
4.    Naturressurser
5.    Helsefarlige og miljøfarlige kjemikalier
6.    Bærekraftig økonomisk utvikling
7.    Samiske perspektiver i miljø- og ressursforvaltningen

Som et ledd i oppfølgingen av denne handlingsplanen er det foreslått noen indikatorer, et nasjonalt indikatorsett, som skal vise oss om utviklingen er bærekraftig. Dette skal gjøre det lettere for dem som styrer, å få en bærekraftig utnyttelse av de ressursene vi forvalter. Vi skal helst bare høste av overskuddet og la være å bruke ressursene fullt ut.

En av indikatorene er for eksempel om vi klarer å holde oss til Kyoto-avtalen når det gjelder utslipp av klimagasser. En annen indikator er hvor mye helsefarlige og miljøfarlige kjemikalier vi bruker i husholdningene. I alt er det 18 slike indikatorer. Indikatorene kan du lese mer om på nettsidene til Finansdepartementet.

Kulturminner er også en del av en bærekraftig utvikling. De er vår felles hukommelse og en kilde til vår identitet og våre opplevelser, kunnskaper og verdier. Kulturarven er også truet av ødeleggelse. Små språk og små kulturer er under et sterkt press.

Næringslivet og bærekraftig utvikling

Økonomisk vekst betyr at vi må produsere stadig mer varer og tjenester. Og økt produksjon fører til større forbruk av naturressurser og til økt belastning på miljøet. For eksempel trenger vi mer energi for å kunne produsere mer. Energi kan være fornybar, for eksempel vannkraft, eller ikke-fornybar, som olje og gass. Men i alle tilfeller kreves det utbygging og inngrep i naturen på en eller annen måte.

Norsk næringsliv har derfor et samfunnsansvar. Det er ikke bare de som styrer, som må tenke på bærekraftig utvikling. Også i næringslivet må en se på hvordan en kan bidra til bærekraftig utvikling ved å redusere forurensningen. I en fabrikk kan en ikke bare se på produksjonen. En må se på den forurensningen produksjonen medfører, fra råvare til ferdig vare. Samtidig legger en stadig større vekt på at de produktene som blir framstilt, skal kunne gjenvinnes. For eksempel kan en gjenvinne de fleste delene på en bil som blir produsert i dag. Dermed kan vi bruke råvarene på nytt til nye biler eller andre produkter.

Relatert innhold