Fagstoff

Hvorfor fattigdom?

Publisert: 16.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Sentrum Port-au-Prince etter jordskjelvet, januar 2010

Årsakene til fattigdom deler vi vanligvis i nasjonale og globale, eller indre og ytre årsaker. Vi ser først på de nasjonale, så de globale:

Barn og ungdommer skadet etter jordskjelv. Foto.Borgerkriger er en av årsakene til fattigdom. Mange menneskeliv går tapt, det er vanskelig å dyrke jord og drive handel. Denne kvinnen og barna hennes er fra Kongo og har blitt angrepet med machete.
Fotograf: Antony Njuguna
   

Kenyansk kvinne lager aids-sløyfer. Foto.Spredningen av hiv/aids er et økonomisk problem av flere grunner. En kenyansk kvinne lager røde aids-sløyfer for å sette fokus på sykdommen.
Fotograf: Antony Njuguna
 

 

Rismark. Foto.Småbøndene taper på lave tollsatser og lave priser.
Fotograf: John Isaac
  

Fall i prisene på råvarer

Mange u-land er helt avhengige av inntektene de kan få på å eksportere råvarer. De fleste u-landene har bare en eller noen få som kan gi noen inntekter. Prisen på en del slike råvarer falt i 1980-årene og har ikke steget like mye som prisen på varer disse landene må importere. Dermed blir det vanskelig å få i gang noen økonomisk utvikling. Etiopia kan være et eksempel: Kaffe er den viktigste eksportvaren til dette landet. Derfor blir kaffen kalt "det brune gullet". Nå må bøndene selge kaffen for en tredel av den prisen de fikk for fem år siden, mens en kopp kaffe er blitt dobbelt så dyr som den var for fem år tilbake. Sagt på en annen måte: På tre år tapte Etiopia 830 millioner dollar i eksportinntekter. Prisen var så lav at bøndene tapte på å høste inn kaffen. 

Kaffebønner. Foto.Kaffelandenes eksportinntekter er halvert. Det betyr vanskelige forhold for de mange kaffebøndene.
Fotograf: Jan Tomas Espedal
 

I perioden 1990 til 2004 ble kaffelandenes eksportinntekter halvert. Men prisen på den kaffen vi drakk, ble mer enn doblet i samme tidsrommet.

Korrupsjon

Mange fattige land er ledet av noen få, ikke-valgte ledere som ikke føler solidaritet med innbyggerne i landet, og som derfor ikke er opptatt av å lage et samfunn som er god å leve i for folk flest. Tvert imot prøver de å rane til seg mest mulig av naturressursene i landene og de inntektene handelen med utlandet gir. Ofte går store summer u-hjelp også i lommene på slike korrupte ledere, som bruker pengene til et liv i luksus og kjøp av våpen.

Kriger og konflikter

Kriger mellom stammer, klaner og regioner koster millioner av menneskeliv og gjør det vanskelig å dyrke jorda eller drive med handel eller håndverk i ordnede former. I stedet fører slike borgerkriger vanligvis til at store menneskemengder blir drevet på flukt, bort fra jorda og arbeidsplassene sine. Og penger blir brukt til våpen og annet krigsutstyr.

Borgerkriger der grupper i landet gjør opprør mot regjeringene sine, har de samme virkningene på økonomien til flertallet av befolkningen.

Naturkatastrofer

Naturkatastrofer som jordskjelv, flom og tørke kan føre til at det i lange perioder ikke blir mulig å drive jordbruk. Spredningen av hiv og aids er også et økonomisk problem fordi verdifull arbeidskraft forsvinner i for eksempel skolene og på sykehusene, millioner av barn blir uten forsørgere og behovet for helsetjenester og dyre medisiner øker.

Lån

Det er dyrt å være fattig, også for fattige land. De må låne penger, ofte på dårlige betingelser. Og når lånene ofte blir brukt til å betale våpen og et liv i luksus, og ikke til investeringer som gir avkastning, sier det seg selv at forholdene kan bli ganske håpløse i mange tilfeller. Staten må betale store beløp i renter og avdrag – penger som burde ha vært brukt til utdanning og helsetjenester. I dag bruker landene sør for Sahara mer på å betale renter og avdrag på lån enn på utdanning og helse til de over 300 millioner barna som bor der. (Kilde: FN-sambandets nettsted)

Vestens forbruk

En grunn til at så mange mennesker er fattige og sulter, er at forbruket av viktige goder i den rike delen av verden er altfor høyt. I 2025 vil det trolig leve 8,3 milliarder mennesker på jorda. Ressursene må altså fordeles på stadig flere mennesker. Hvis det rike Vesten skal legge beslag på like store ressurser som nå, må kanskje svært mange leve i fattigdom og nød?

Lave tollsatser

De fattigste taper på måten handelen mellom landene foregår på. Lave tollsatser er noe de store flernasjonale matprodusentene og storbøndene i de rike landene tjener på. Grunnen til det er at de kan masseprodusere matvarer, og at myndighetene gir bøndene så stor økonomisk støtte (subsidier) at de kan selge varene til svært lave priser. Taperne blir småbøndene. De produserer for mindre hjemmemarkeder og må konkurrere med billige varer fra rike land. Disse forholdene blir verre og verre jo lavere tollsatsene på handelen mellom landene blir.

Eksempler på slike flernasjonale selskaper som vanlige bønder ikke kan konkurrere med, er Nestlé, Sara Lee, Procter & Gamble, Tchibo og Kraft. De kjøpte i 2004 nesten halvparten av all kaffen som ble produsert, og kontrollerer hele produksjonsprosessen – fra den er råvare til den er i butikken. Omtrent 20 millioner bønder er avhengige av disse selskapene, som økte overskuddene sine med svære beløp, samtidig som bøndene holdt på å sulte i hjel.

 

Relatert innhold