Fagstoff

Negative følger av globaliseringen

Publisert: 19.03.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Barnearbeider. Foto.Kritikerne mener det er de mest hensynsløse, de som f.eks. bruker barnearbeid, som står igjen som de sterkeste i det globaliserte økonomiske systemet.
Fotograf: Luc Gnago
  

Tørt og oppsprukket jordområde som resultat av vannmangel. Foto.Hensynsløse produsenter kan skape miljøproblemer. I tillegg vil den økte transporten av varer over lange avstander være en trussel for miljøet.
Fotograf: Martine Perret
  

World Trade Center. Foto.Finner vi noe av bakgrunnen for dagens terrorisme i globaliseringen fordi folk føler at deres kultur og samfunnssystem blir overkjørt? Hva tror du?
Fotograf: Jim Watson
  

Det er ett økonomisk system og én politisk ideologi som er i ferd med å erobre verden, hevder de. Dette økonomiske systemet heter markedsøkonomi, og ideologien blir kalt ny-liberalisme. Kjernen i begge er at produsenter og forbrukere skal være så fri som mulig, og det gjelder å produsere og forbruke mest mulig av varer og tjenester.

Demonstrasjon mot WTO. Foto.Globaliseringsmotstandere mener kapitalisme og markedsøkonomi skaper tapere på markedet.
Fotograf: Denis Balibouse
 

De som lager varene og tjenestene, skal fritt konkurrere om å få solgt disse varene og tjenestene på markedet. Forbrukerne skal fritt kunne velge og vrake mellom varer og tjenester. De legger vekt på pris, kvalitet, service og at de får tak i varene og tjenestene når de trenger dem. Produsentene har ett mål: å tilfredsstille forbrukerne og samtidig ha størst mulig fortjeneste.

Sagt på en annen måte: Den som ikke oppfyller forbrukernes ønsker, har heller ingen fortjeneste. De produsentene som ikke kan oppfylle forbrukernes krav, må bli bedre eller gi opp. De som gir opp, går kort sagt konkurs, og de ansatte mister arbeidet. Slik må det være – konkurransen er nådeløs og blir mer og mer nådeløs siden markedet som følge av globaliseringen blir større og større.

Når grensene blir borte, kan heller ikke de statlige myndighetene gå inn og støtte og hjelpe sine bedrifter. Gjør de det, bryter de med det som er markedsøkonomiens grunnidé – den frie konkurransen der den beste vinner.

Dette – hevder kritikerne – er et uhyre brutalt system der ikke nødvendigvis den beste vinner, men de sterkeste. De sterkeste er ofte de mest hensynsløse og mest pengesterke, de som for eksempel bruker barn i fabrikkene, som bestikker politikere, og som bryr seg minst om skadene på natur og miljø. Og når de fleste konkurrentene er slått ut, er det noen få, svært sterke igjen på markedet. De kan dele det mellom seg eller inngå avtaler om pris, selv om det er ulovlig. Slik fører fri konkurranse til det motsatte, nemlig monopoler. Taperne er blant andre forbrukerne som må betale mer enn nødvendig. Det er dette systemet som er i ferd med å erobre verden.

For miljøet er det ikke heldig at markedet vokser og varer derfor må fraktes over store avstander: Denne transporten sysselsetter nok mange mennesker, men den forurenser sannelig også. Denne forurensingen burde ha vært lagt inn i prisen på varene – da hadde ikke varer laget i Kina blitt så billige i Norge!

Konkurransen på verdensmarkedet innebærer altså at noen taper. Blant taperne finner vi dem som blir arbeidsledige i høykostland fordi produksjonen flyttes til land der det er billigere å produsere. Derfor blir mennesker i milliontall arbeidsledige i Vest-Europa. Dessuten er det land som ikke blir fanget inn av globaliseringen, men som tvert imot blir mer og mer sårbare for naturkatastrofer, økte oljepriser og korrupte ledere.
Menneskene i disse områdene har ikke noe håp – de blir sammen med de arbeidsløse som vi omtalte "human waste".

Det er viktig med bedre kontakt mellom mennesker fra ulike kulturer og samfunnssystemer. Men hvis denne kontakten skjer ved at noen gir uttrykk for at de mener de er bedre eller sterkere enn andre, kan det føre til at de som føler seg presset eller undervurdert, reagerer med sinne og prøver å stanse den de oppfatter som en overgriper eller okkupant. Da fører med andre ord kontakten til konflikt og ikke til forståelse og samarbeid. Kan vi finne i alle fall noe av bakgrunnen for terrorismen her? Mottrykket tar form av desperat vold? 

Relatert innhold