Fagstoff

Positive følger av globaliseringen

Publisert: 01.03.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Gammel og ung

Eksperter og politikere over store deler av verden er nok litt uenige om hva følgene av globaliseringen er. Ikke minst er de uenige om globaliseringen først og fremst har positive følger, eller om den er mest uheldig. Vi skal se litt nærmere på de positive:

Mann og kvinne i Iran. Foto. Mer kontakt mellom mennesker kan bidra til mer åpenhet, mer kunnskap og mer toleranse ovenfor fremmede.
Fotograf: Morteza Nikoubazl
  

Møte Kina og USA. Foto.Globalisering fører til at land og regioner blir mer avhengige av hverandre. Dette kan skape grobunn for samarbeid i stedet for konflikt.
Fotograf: Kevin Lamarque
  

Tekstilfabrikk i Kambodsja. Foto. Ressurser blir mer effektivt utnyttet pga globalisering. Her fra en tekstilfabrikk i Kambodsja hvor det lages klær for Adidas og Reebok.
Fotograf: Erlend Aas
 

Når landegrensene ikke hindrer kontakt, blir verden mer åpen. Mer kontakt mellom mennesker betyr at vi får mer kunnskap om hverandre og om hverandres kulturer og samfunn. Det kan bidra til at vi forstår hverandre bedre, blir mindre redde for det fremmede og mer tolerante.

Afghansk kvinne. Foto.Globalisering gjør verden mer åpen, og kan gjøre det lettere å oppdage urettferdighet.
Fotograf: Eric Kanalstein
 

Et mer åpent samfunn og mer kunnskap betyr også at det blir lettere å oppdage urettferdighet, forbrytelser mot svakstilte grupper og andre brudd på menneskerettighetene.

At stater og regioner kommer nærmere hverandre, handler mer med hverandre og på den måten blir mer og mer avhengige av hverandre, kan føre til at det blir færre konflikter mellom dem. Grunnen er at konflikter er noe alle vil tape på, mens samarbeid lønner seg.

Når det blir lettere å krysse grensene etter arbeid, og når kapital og varer flyter nærmest fritt, blir ressursene effektivt utnyttet. Tankegangen er at varene blir produsert der det er mest naturlig, kapitalen blir investert der den gir størst avkastning, og arbeidskraften flytter dit det er arbeid å få. Hvorfor skal nordmenn produsere klær i Norge når de kan lages mye billigere på norskeide fabrikker i Kina? Da kan flere kjøpe klærne, og kinesere får arbeid. Norge med sin høyt utdannede befolkning bør konsentrere seg om å produsere varer og tjenester som krever den slags utdanning! En mer åpen verden er altså ikke bare mer effektiv, den bidrar også til økt velstand over stadig større områder.

Vi har lagt vekt på at globalisering innebærer flere møter mellom mennesker fra ulike kulturer, og at disse møtene kan innebære økt mangfold, forståelse og gjensidig respekt. Da har vi gått ut fra at alle ideer, trosoppfatning og verdier er omtrent like sterke og seg like sterkt gjeldende. Er det så sikkert at det er slik? Er det ikke like sannsynlig at noen ideer og verdier er sterkere enn den andre og kommer til å dominere de andre? Det er som kjent noe som heter ideologisk makt. Mye tyder på at vestlig tenkemåte og vestlige styreformer har hatt mest vind i seilene de siste årene. En del av Vestens verdisystem er troen på at alle mennesker født med visse rettigheter som ingen kan ta fram dem eller krenke. Det er de vestlige landene som først og fremst har arbeidet for at alle land skal godta og underskrive menneskerettighetserklæringen, som dessuten har blitt utvidet opp gjennom tidene.Hvis det er rett at globaliseringen fører til at flere og flere respekterer menneskerettighetene, er det positivt.

Selv om Vestens kultur gjør seg sterkt gjeldende og kanskje setter andre måter å leve på under press, viser det seg at det er for enkelt å si at Vesten uten videre får overtaket. Det at mennesker fra andre kulturer føler sine verdier truet, fører til at de reagerer ved å yte motstand. Dermed får de frisket opp hva de selv står for, og blir kanskje mer opptatt av å styrke sine egne tradisjoner og idealer. Med andre ord kan trykk føre til mottrykk. 

 

Relatert innhold