Fagstoff

Hva er et samfunn?

Publisert: 25.08.2010, Oppdatert: 03.03.2017
Live Earth

Hva er et samfunn? Et fellesskap? Moderne samfunn, et organisasjonssamfunn eller et verdenssamfunn?

Facebook. Foto. Sosiale medier blir også kalt nettsamfunn. Svært mange nordmenn har en Facebook-profil. Har du?  

 

 

 

Elever i auditorium. Foto. Vårt samfunn kalles ofte for kunnskapssamfunnet. Høyere utdanning er viktig i dette samfunnet.  

 

 

 

Innsamlingsaksjon for røde kors. Foto.I Norge er så godt som hver eneste voksne innbygger medlem av en eller flere organisasjoner. Røde Kors er et eksempel på en organisasjon med mange medlemmer og frivillige.    

Hva er et samfunn?

Et samfunn oppstår når mennesker finner sammen og danner et fellesskap. Dette fellesskapet omfatter et avgrenset område, for eksempel landområdet Norge eller den skolen du går på. Derfor kan vi snakke om det norske samfunnet eller samfunnet på Haugen videregående skole. Et tredje karakteristisk trekk ved fellesskapet som utgjør et samfunn, er at det har en viss varighet. Det er ikke en gruppe mennesker som møtes for en kort tid for å oppleve noe sammen eller løse en bestemt kortvarig oppgave. Et kinopublikum eller et konsertpublikum er altså ikke et samfunn. Det norske samfunnet varer og varer, dag ut og dag inn, selv om medlemmene skiftes ut. Slik er det som kjent også med skolesamfunnene.

Fokemengde. Foto. Menneskene på Karl Johans gate er alle medlemmer av samfunnet.
Fotograf: Håkon Mosvold Larsen
 

Ordet samfunn brukes også i andre betydninger enn den definisjonen vi gav. Vi snakker for eksempel om industrisamfunn, moderne samfunn, organisasjonssamfunn, by- og bygdesamfunn. Alle disse eksemplene gjelder menneskelige fellesskap, og i tillegg sier de noe om hva som er typisk for dem: I industrisamfunnet er industrien den viktigste næringen. Det vil blant annet si at vi i denne typen samfunn finner byer med mange fabrikker der en driver med masseproduksjon av varer. I industrisamfunnet er det flere arbeidere enn bønder, og maskiner er de viktigste produksjonsmidlene.

Moderne samfunn

Med uttrykket moderne samfunn mente vi lenge det samme som industrisamfunn. Og den samfunnstypen som i Europa var den vanlige før det moderne samfunnet eller industrisamfunnet, kaller vi tradisjonelle samfunn eller jordbrukssamfunn. Men i dag vil vi nok si at vi har beveget oss fra industrisamfunnet og til det vi gjerne kaller kunnskapssamfunnet. Den danske professoren Lars Qvortrup har i boken Det lærende samfund beskrevet samfunnet vårt som hyperkomplekst og basert på kunnskap. Det avgjørende for oss som mennesker er å håndtere denne kompleksiteten, det gjør vi kun gjennom læring og kunnskap. For oss som lever i dette samfunnet, betyr det at vi må være i en evig læringsprosess. Da er det kanskje ikke rart at utdanning og utdanningssamfunnet er viktig i livene våre.1

Begrepet organisasjonssamfunn forteller oss at vi har å gjøre med et fellesskap med mange organisasjoner. Ofte sier vi at Norge er et gjennomorganisert samfunn. Det vil si at så godt som hver eneste voksne innbygger er medlem av én eller flere organisasjoner. Eksempler på slike organisasjoner er fagforeninger, idrettslag og religiøse foreninger. Også begrepene bysamfunn og bygdesamfunn sier noe om hva som karakteriserer to fellesskap: I byene bor for eksempelmenneskene tettere innpå hverandre, ofte uten å kjenne hverandre. I bygdesamfunnene kjenner alle hverandre, selv om avstanden mellom innbyggerne kan være ganske stor.

Verdenssamfunn

Hva så med begrepet verdenssamfunn, som brukes mye både i dagligtale og i massemediene? Oppfyller det de kravene vi stilte? Vel, det handler om et avgrenset område – jordkloden, og det er ingen kortsiktig og tilfeldig sammensatt gruppe. Men er det riktig å si at menneskene på jordkloden utgjør et fellesskap? Svaret er selvsagt avhengig av hvordan vi definerer begrepet fellesskap. Vi kan si at det er en gruppe mennesker, og da er det riktig å snakke om et verdenssamfunn. Vi kan også definere begrepet fellesskap ved å si at det er en gruppe mennesker som opplever at de har så mye felles at de må samarbeide og være solidariske med hverandre. Stiller vi et slikt krav, er det neppe riktig å snakke om verden som ett samfunn. Vi kan også prøve oss med en tredje definisjon og si at selv om medlemmene av denne gruppa – alle menneskene på jorda – ikke opplever at de er med i et stort fellesskap, så er vi likevel blitt så avhengige av hverandre at vi alle er i samme båt. Da har vi virkelig mye felles! Trolig er det mange som bruker ordet verdenssamfunn nettopp for å understreke at vi alle tilhører én verden, med én skjebne. Da har vi allerede sagt noe om hvorfor menneskene danner samfunn.