Fagstoff

Språkfunksjoner

Publisert: 15.07.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Vi vil noe med det vi sier

Vi vil alltid oppnå noe med det vi sier eller skriver: Den som presenterer værmeldinga på tv, vil informere seerne. Den som skal holde en bryllupstale, vil gi uttrykk for følelsene sine, og den som utarbeider en reklamekampanje, har til hensikt å påvirke forbrukerne.

Uansett hva det er vi ønsker å formidle, bruker vi ett og samme verktøy, nemlig språket vårt.

 

Vi sier at språket har

  • en informativ funksjon fordi det sier noe om virkeligheten
  • en ekspressiv funksjon fordi det forteller noe om holdningene og følelsene våre
  • en appellativ funksjon fordi det påvirker den vi snakker med eller skriver til

Illustrasjon som viser de grunnleggende språkfunksjonene  

Et eksempel: værmeldinga

Vanligvis er det slik at én bestemt språkfunksjon dominerer i en tekst – det vil si at vi oppfatter den som den viktigste. For eksempel ser vi værmeldinga på fjernsyn fordi vi ønsker å vite hvordan været blir framover. Det er altså informasjon vi først og fremst er ute etter.

Værmelding. Foto.Værmeldinga - mer enn informasjon!   

Likevel er også de to andre funksjonene, den ekspressive og den appellative, alltid med: Uttrykksmåten til værmelderne røper humøret og personligheten deres og sier noe om dem selv. I tillegg påvirker værmelderne oss gjennom det de sier. De kan sette oss i godt eller dårlig humør, alt etter hva slags vær de melder. Kanskje vi må droppe sykkelturen vi hadde planlagt?

Vi vil være en del av fellesskapet

Av og til er det ikke så viktig hva vi sier, men at vi sier noe i det hele tatt. Noen ganger snakker vi med andre rett og slett for å vise at vi ser dem, og for å bekrefte at vi er venner. Noen forskere mener at denne sida ved språket er så viktig at vi kan snakke om en egen sosial funksjon i tillegg til de tre andre funksjonene.

Oppgaver