Fagstoff

Proteiner

Publisert: 29.06.2010, Oppdatert: 06.01.2015
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Viktige proteinkilder

Proteiner finnes i alle organismer og har mange livsviktige oppgaver. Om lag en seksdel av kroppsvekten er proteiner. I muskelvev, bindevev, hud, hår og negler finner vi mye protein.

Proteiner ble tidligere kalt eggehvitestoffer. De er organiske stoffer som inneholder grunnstoffet nitrogen. I en menneskekropp er det om lag 100 000 forskjellige proteiner som alle har sine bestemte oppgaver å utføre.

Image showing the thumbnail for content named \"Proteiner\"eForelesning: Proteiner.  

Kule-pinne-modell av en aminosyre.Aminosyre – generell strukturformel for aminosyrer. 

Illustrasjon som viser proteinstruktur i fire nivå.Proteinstrukturen. 

Primærstrukturen er aminosyre-rekkefølgen. Sekundærstrukturen er hvordan denne kjeden av aminosyrer tvinnes. Teritærstrukturen er hvordan denne igjen nøstes til en tredimensjonal form. Kvartærstruktur har proteinet hvis det består av flere deler.

Tredimensjonal strukturmodell.Proteinet lysozym. 

 

Simulering og oppgave: Folding av proteiner. 

Protein er nødvendig for oppbygning og vedlikehold av celler og vev og produksjon av hormoner og enzymer.

Aminosyrer

Proteinene er bygget opp av kjemiske forbindelser som kalles aminosyrer. Som navnet sier, er disse forbindelsene syrer som også inneholder en såkalt aminogruppe (NH2). Aminogruppa og syregruppa (COOH) er bundet til det samme karbonatomet. Til dette karbonatomet er det også bundet et hydrogenatom og en gruppe som vi kan kalle R. R-gruppa varierer fra aminosyre til aminosyre, og det finnes 20 ulike R-grupper og altså 20 forskjellige aminosyrer.

Tolv av disse aminosyrene kan kroppen lage selv. Det er åtte aminosyrer (ni for spedbarn) som er essensielle eller livsviktige, og som en må få gjennom maten.

Mer om proteiner

Proteiner er store molekyler bygget opp av lange kjeder av aminosyrer. Når to aminosyrer binder seg til hverandre for å danne et protein, spaltes det av et vannmolekyl. Bindingen mellom de to aminosyrene er en elektronparbinding som kalles peptidbinding.

Illustrasjon som viser hvordan peptidbinding dannes.Dannelse av peptidbinding.   

Kjeder av aminosyrer som ennå ikke er ferdige proteiner, kalles polypeptidkjeder. Disse kjedene kveiles opp på flere ulike måter og danner mange ulike proteiner. Det er rekkefølgen av aminosyretypene og lengden på polypeptidkjeden som bestemmer hvordan kjeden skal kveile seg opp, og hvilke egenskaper proteinet skal få. Den er bestemt av gener på DNA-et (arvestoffet vårt). En feil aminosyre i rekken kan gjøre at proteinet ikke virker slik det skal.

Proteinets fasong holdes på plass av hydrogenbindinger mellom aminosyrene. Men de brytes når proteiner varmes opp, og proteinet kan endre fasongen. Vi sier at proteinene blir denaturerte ved høy temperatur. Proteinene denaturerer også i sure oppløsninger.

Variert norsk kost inneholder normalt nok essensielle aminosyrer.
Aminosyrer som kroppen ikke har behov for, forbrennes eller omdannes til fett. Urea (urinstoff), som skilles ut i urinen, er avfallsprodukt med nitrogenet fra aminosyrene.

Relatert innhold