Fagstoff

Fett

Publisert: 30.09.2009, Oppdatert: 25.02.2013
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Fett i kosten

Kroppen din bruker først og fremst fett som energikilde, og kroppen lagrer fettreserver. Fett er også en viktig del av alle kroppens cellemembraner. I tillegg virker fett som varmeisolator og støtdemper.

Image showing the thumbnail for content named \"Fett\"eForelesning: Fett. 

 

 

Bilder av fete matvarerFett i maten. 

 

 

Strukturformel Flerumettet fett. 

Oppbygning av fett

Det meste av fettet finnes i form av såkalt triglyserid.Fett er ester. Esteren består av alkoholen glyserol og tre fettsyrer.

Illustrsjon av fettmolekyl.Dannelse av fett. 

Mettede fettsyrer

Fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene er mettede fettsyrer, og danner mettet fett. Fast fett er fett som er fast ved 20 °C, som på koteletter og annet rødt kjøtt. Det inneholder mest mettede fettsyrer.

Forenklet strukturformelStearinsyre. 

Umettede fettsyrer

Fettsyrer med én eller flere dobbeltbindinger i kjedene er umettede fettsyrer og danner umettet fett. Fett som er flytende ved 20 °C, kaller vi fete oljer. De inneholder hovedsakelig umettede fettsyrer.

Forenklet strukturformel.Omega-3-fettsyren ALA. 

Flere av de umettede fettsyrene er essensielle (livsnødvendige) fettsyrer. Det er fettsyrer som kroppen ikke selv kan lage, og som derfor tilføres kroppen fra maten. Fettsyrene omega 3 (linolensyre) og omega 6 (linolsyre) er flerumettede fettsyrer som anses å beskytte mot hjerte- og karsykdommer ved å motvirke blodpropp. De finnes i fet fisk.

Inndeling av fett

Fett kan deles inn i grupper avhengig av kilde: dyreriket (animalsk fett) og planteriket (vegetabilsk fett). Animalsk fett inneholder mest mettet fett, men fiskefett består av mye flerumettede omega-3 fettsyrer.

Hos plantene finnes fett og olje som opplagsnæring i frø og frukter. Plantefettet, som inneholder mest umettet fett, utvinnes gjerne til matoljer, for eksempel soyaolje, maisolje og olivenolje.

Kostholdsanbefalinger

Tidligere spiste vi nordmenn mye mettet og animalsk fett. De siste årene har mange fulgt ekspertenes råd og gått over til mer flerumettet fett.

Fett bør bidra med 25–35 prosent av energien i kosten. Inntaket av fast fett (mettede fettsyrer og transfettsyrer) bør ikke være mer enn 10 prosent av energien i kosten. Inntaket av énumettede fettsyrer (som ikke er transfettsyrer) bør være 10–15 prosent av energien i kosten. Inntaket av flerumettede fettsyrer bør være 5–10 prosent av energien i kosten, medregnet cirka 1 prosent omega-3-fettsyrer.

Tabell Fett og fettsyrer i spisefett. Matvaretabellen 2006.
Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo

skjul

Herding av fett

Næringsmiddelindustrien ønsker ofte å gi flytende fett en fastere konsistens. Da kan man "herde" fettet. Ved spesielle prosesser brytes dobbeltbindingene, og det tilsettes hydrogen. Under herdeprosessen har det i nyere tid vist seg at det dannes såkalt transfettsyrer. Det er umettede fettsyrer som er fastere og har en annen molekylform enn de naturlig umettede fettsyrene. Det er nå bred enighet om at både transfettsyrer og mettede fettsyrer har negativ virkning på sammensetningen av fettet i blodet og øker risikoen for hjertesykdom.

skjul
Relatert innhold