Fagstoff

Polysakkarider

Publisert: 29.06.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Kornprodukter

Polysakkarider bør vi spise mest av. De finnes i mat som havregryn, grovt brød, grovt knekkebrød, andre grove kornprodukter, bønner, linser og andre grønnsaker.
Polysakkaridene fordøyes langsomt og gjør at man føler seg mett lenger.

Image showing the thumbnail for content named \"Forsøk med protein og stivelse\"Simulering: Forsøk med protein og stivelse  

 

Polysakkarider. Illustrasjon. Polysakkarider   

 

Amyloplaster i potet med jodfargede stivelseskorn. Foto.Jodfargede stivelseskorn     

 

Glykogen. Illustrasjon. Glykogen  

 

Cellulosemolekylet. Illustrasjon. Cellulosemolekylet   

Stivelse, glykogen og cellulose er noen eksempler på vanlige polysakkarider. De er lange kjeder av monosakkarider (poly betyr flere). Disse tre er bygget opp av monosakkaridet glukose, men de er bundet sammen på forskjellige måter. Dette gir molekylene forskjellig form, noe som har stor betydning for deres egenskaper og funksjoner.

Stivelse

Stivelse er først og fremst plantenes viktigste opplagsnæring og består av 100–1000 glukosemolekyler. De finnes i store mengder i røtter, knoller og frø. Korn og kornprodukter, poteter og grønnsaker er vår viktigste kilde til stivelse. Stivelse er nesten uløselig i kaldt vann. I varmt vann sveller stivelseskornene og suger til seg store mengder væske. Det gjør dem lettere å fordøye og lar vannløsningen tykne.

I munnen (spytt) og i bukspytt finnes det et enzym (amylase) som spalter stivelsen til disakkaridet maltose. Vi kan påvise stivelse ved at den blir blåfarget av jodoppløsning.

Glykogen

Glykogen er et polysakkarid som bare finnes i animalsk vev, i lever og muskler. Molekylet ligner på stivelsen, men er sterkere forgrenet og inneholder flere glukoseenheter (33 000–60 000).
Glykogen kan sies å være dyrenes form for lagret karbohydrat, og vi kan gjerne kalle det for kroppens matpakke. Kroppen henter næring fra disse lagrene når det går en stund mellom måltidene.

Cellulose

Cellulosemolekylene er lange, ugrenede kjeder av glukose. Bunter av molekyler bindes sammen til cellulosefibre med hydrogenbindinger. Cellulosefibrene er stive og utgjør den viktigste delen av celleveggen i plantecellene.

Cellulosen skiller seg fra de andre polysakkaridene ved at menneskenes fordøyelseskanal ikke kan bryte bindingene mellom glukosemolekylene og nyttiggjøre seg energien. Cellulosefibrene passerer derfor ufordøyd gjennom tarmen. Vi bør likevel spise kost som inneholder en del cellulosefibre fordi fibrene stimulerer og renser tarmene. Det forbygger en del sykdommer. Cellulosefibre kalles derfor kostfibre.

I tarmene til dyr som eter gress, lever det mikroorganismer som kan spalte cellulosen til monosakkarider. Dyret kan så ta disse monosakkaridene opp i blodet.

Tabell over polysakkaridene
KarbohydratGruppeOpptas i blodet somKilde
stivelsefordøyelige
polysakkarider
glukosekorn og poteter
glykogenfordøyelige
polysakkarider
glukoselever og muskler
celluloseufordøyelige
polysakkarider
brytes ikke ned (kostfiber)korn, grønnsaker og frø
pektinufordøyelige
polysakkarider
brytes ikke ned (kostfiber)frukt og bær
skjul
Relatert innhold

Til fordypning

Generelt