Fagstoff

Satellittkonstellasjoner

Publisert: 07.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

En satellitt i en geostasjonær bane gir tidskontinuerlig dekning av er bestemt område på jordkoden. For hvilken som helst annen bane vil dekningsområdet forskyve seg på jordoverflata, og dekningen av området blir ikke tidskontinuerlig. Det kan være ønskelig med tidskontinuerlig dekning med satellitter i lavere baner. I så fall må flere satellitter benyttes og de må ”fly” i en bestemt formasjon, det som betegnes en ”konstellasjon”.

Iridium

Iridium. Illustrasjon.Iridium
Opphavsmann: IRIDIUM
 
GlobalstarGlobalstar
Opphavsmann: Globalstar

 

ICO-satelittenes bane rundt jorda. Illustrasjon.ICO-bane
Opphavsmann: Narom
 

 

TeledesicTeledesic
Opphavsmann: Public domain

 

 

GPS-konstellasjonen.ilustrasjon.GPS
Opphavsmann: NASA
 

Den mest kjente konstellasjonen er Iridium systemet, hvor 66 satellitter i sirkulære baner med 780 km høyde og en inklinasjon på 84 grader gir kontinuerlig dekning av alle punkt på jordoverflata. Systemet opererer med 6 baneplan, og det er 11 satellitter i hvert plan. Dessuten er det én reservesatellitt i hvert plan. Hver satellitt er synlig maksimalt 11 minutter, og når den ene satellitten ”går ned” vil en ny satellitt komme opp og overta funksjonen uten at brukeren merker overgangen. For å unngå brudd i forbindelsen må brukeren ha horisonten under en vinkel på 10 grader, og det er ikke tilfelle i kupert terreng eller i byer med høy bebyggelse.

Globalstar

Et lignende system, Globalstar, med samme formål, mobilkommunikasjon, benytter en annen konstellasjon med noe høyere banehøyder, 1410 km. Omløpstiden er 114 minutter og hver satellitt er synlig 16,4 minutter per omløp. Inklinasjonen var også lavere, 52 grader. Dekningsområdet for denne konstellasjonen er begrenset til områder innenfor +-70 grader geografisk bredde, men i praksis er det mulig å benytte systemet nærmere polene. Det var da tilstrekkelig med 48 satellitter.

ICO-systemet

ICO-systemet ble konstruert for global dekning med satellitter i banehøyde 10350 km, som tilsvarer en omløpstid på 6 timer. Satellittene ligger i 2 plan med 45 grader elevasjon. Det var da tilstrekelig å bruke 10 satellitter, 5 i hvert plan.

Teledesic

Det ble også foreslått et system med 840 satellitter, Teledesic. Banehøyden var 700 km og inklinasjonen 98,16 grader. Hver satellitt var synlig mellom 2,32 og 3,40 minutter.

Anvendelsen var her datakommunikasjon, internettilgang, og brukere skulle sikres å se minst én satellitt med minimum 45 grader inklinasjon til enhver tid på hvert sted på jordkloden. Forskjellige problemer førte til at systemet ikke ble realisert i sin opprinnelige form.

GPS

Satellittene i navigasjonssystemet GPS flyr også i en konstellasjon som skal sikre god dekning og god posisjonsbestemmelse over hele kloden.

Satellittene går i 6 sirkulære 12-timer baner. Banehøyden er 20200 km og inklinasjonen er 55 grader. Den normale konstellasjonen er 4 satellitter i hvert plan, tilvarende et totalantall på 24 satellitter. Satellittene i hvert baneplan er fordelt på en slik måte at de skal gi best mulig dekning over hele jordkloden.

Relatert innhold