Fagstoff

Hva er rasisme?

Publisert: 07.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Lys og mørk

Rasisme er vondt og vanskelig for den som opplever det. Ekstra vanskelig blir det dersom ingen griper inn og stopper det som skjer. Den som opplever rasisme, føler seg ofte krenket og mindre verdt, og det går noen ganger ut over selvfølelsen. Som barne- og ungdomsarbeider skal du vite hva rasisme er, slik at du kan gripe inn og stoppe det som skjer.

Forskjellige farger. Foto.Farger  
låvevegg dær det står skrevet Norge er for Nordmenn i hvitt.foto.Ikke lenger …  
Skyggene til en rekke med mennesker. Foto.Skape trygghet 
Rasisme vil si å behandle noen mennesker dårligere enn andre på bakgrunn av kultur, geografi eller religion, og ikke på bakgrunn av handlingene deres.

Rasistiske holdninger er ideer som er bestemte av fordommer. Hvis vi bare hadde slike fordommer inne i hodet og ikke lot dem påvirke hvordan vi oppførte oss, hva vi sa, eller hva vi gjorde, ville det kanskje ikke vært noe stort problem. Men slik er det dessverre ikke. Alle disse meningene danner holdninger og er med på å påvirke det vi gjør.

 

Rasistisk diskriminering er når en person blir behandlet dårligere enn andre uten at det er andre grunner til forskjellsbehandlingen enn hans eller hennes opprinnelsesland, kultur, religion eller lignende.

Hvis de som styrer et samfunn, har rasistiske holdninger, blir rasisme og diskriminering satt i system. Dette skjer ved at man gjennom lover og regler forskjellsbehandler folk etter hvilken gruppe de tilhører. Da har man et rasistisk samfunn, slik som i Sør-Afrika under apartheid.

 

(Kilde: Henrik Lunde)

Det kan være vanskelig å sette grenser for hva som er rasisme eller ikke, og dette ser vi ofte i debatter i media. Noe som én person beskriver som rasistisk, kan andre argumentere for at ikke er rasistiske handlinger. For eksempel kan noen si at det er rasisme dersom en ung mørkhudet jente ikke kommer inn på et diskotek, mens andre kan si at hun ikke kom inn på grunn av at hun var beruset.

Noen hevder at det er vanskelig å ta opp problemer i samfunnet vårt på grunn av faren for å bli kalt rasist. Det er viktig at vi kan ta opp problemer i samfunnet på en saklig måte uten at vi blir mistenkte for å være rasistiske. Se filmklippene Ungdom debatterer rasisme og Er vi for raske til å rope rasisme?. Begge klippene tar opp denne problemstillingen.

Som barne- og ungdomsarbeider skal du alltid tenke på barnets beste, og du skal gripe inn dersom barn og ungdom ikke har det godt. Det betyr blant annet:

  • Dersom barn og ungdom uttrykker at de opplever rasisme, skal du ta denne opplevelsen på alvor.
  • Dersom du hører at ord som kan oppleves som rasistiske, blir brukt på steder der barn og unge oppholder seg, skal du handle ut fra hvordan barn kan oppleve dette.
  • Dersom du opplever at barn og ungdom utsettes for rasisme, må du gripe inn og hjelpe barnet.
  • Dersom du ser tegninger eller skriverier som kan oppleves som rasistiske, på vegger eller andre plasser, bør du prøve å få det fjernet.

Virkeligheten er ikke så enkel at vi skråsikkert kan si om noe er eller ikke er rasisme. Rasisme forstås bedre som en skala fra 0–100 der rasisme i varierende grad kan ha innvirkning på det som skjer. Hvis to gutter med ulik hudfarge slåss, kan det være fordi den ene sølte på den andre, og da har det ingenting med rasisme å gjøre. I den andre enden av skalaen har vi drapet på Benjamin Hermansen, der utøverne var ute etter noen «som så ut som utlendinger».


(Kilde: Henrik Lunde)

Rasisme skyldes fordommer og mangel på kunnskap, eller at noen har gitt feil informasjon. Personer innenfor en gruppe påvirker hverandre, og det er ikke uvanlig at barn og ungdom har rasistiske holdninger og menneskesyn som de har fått med seg fra hjemmet eller fra andre grupper de hører til i. Holdningsskapende arbeid er viktig for å fjerne fordommer!

Om rasisme i Norge

  • Fram til 1881 hadde grunnloven bestemmelser som nektet jøder adgang til Norge.
  • Barn som ble født under eller rett etter krigen med tysk far, og mødrene deres, ble utsatt for mye ubehag i årene etter krigen.
  • Fram til 1970 ble taterkvinner tvangssteriliserte og fratatt barna sine.
  • Samer i Norge har i lange perioder vært utsatt for en hard fornorskingspolitkk, og i 1997 ba kong Harald på vegne av det norske folk om tilgivelse for dette.
  • Diskrimineringsloven ble vedtatt i 2005.
  • Straffelovens § 135 heter Rasismeparagrafen.

Utfordringer til deg



Oppgaver