Oppgave

Oppdrag 2: Wergelands språksyn

Publisert: 18.09.2013, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Språkdebatten på 1800-tallet

Henrik Wergeland  

Tekstutdrag

Les teksten:

1832 Om norsk sprogreformation 

 

 

Lytt til teksten

 

Utdrag fra teksten Om norsk sprogreformation, lest av Arne Torp. 

I 1830-årene var det stadig flere som tok til orde for at Norge måtte få sitt eget skriftspråk. De var påvirket av tankene til den tyske filosofen Herder, som hevdet at språket gjenspeiler historia, kulturen og tradisjonene til et folk.

Wergeland ønsket ei gradvis fornorsking av det danske skriftspråket. Danske ord og uttrykk måtte avløses av norske, og skrivemåten burde bli mer tilpasset norsk uttale.

I 1832 skreiv professor Peter Andreas Munch artikkelen Norsk Sprogreformation, der han gjør narr av tanken om å lage et skriftspråk uten å ta hensyn til at språket er et sammenhengende system. Munch argumenterer for at en enten burde fortsette å skrive dansk, eller basere et norsk skriftspråk på en av de dialektene som er mest i overensstemmelse med det norrøne språksystemet.

Artikkelen "Om Norsk Sprogreformation" var Wergelands svar til Peter Andreas Munch. Wergeland presenterer her tre argumenter for fornorskingstanken:

  1. Et stilistisk argument:
    En norsk kunstner trenger et norsk redskap for å kunne skape et bilde av norsk kultur og egenart.
  2. Et nasjonalt argument:
    Et selvstendig folk må ha sitt eget språk.
  3. Et demokratisk argument:
    Flere og flere vil ta i bruk det nye skriftspråket dersom det likner mer på talespråket. Dersom folk flest skal bli opplyste, må de lære å lese og skrive.

Oppgaver

bøker på tidslinja  

Du finner ei egen bok om Henrik Wergeland og "Om norsk sprogreformation" på tidslinja i

Språk- og litteraturhistorisk tidslinje.

 

 

Dersom nettleseren din ikke kan lese flash, kan du åpne boka som pdf-fil:

 

Språk- og litteraturhistorisk tidslinje: Om norsk sprogreformation  

Fjærpen  

Oppgave 1

Les om språksynet til Henrik Wergeland i innledninga til denne oppgava og i Språk- og litteraturhistorisk tidslinje.
  • Hvorfor mener Wergeland at Norge må få et nytt skriftspråk?
  • Hvorfor var P.A. Munch uenig i Wergelands forslag om å fornorske det danske skriftspråket?
  • Hvorfor var Wergeland opptatt av folkeopplysning, og hvilke konkrete tiltak gjorde han i den sammenhengen?

Oppgave 2

Les utdrag fra teksten "Om norsk sprogreformation". Lytt gjerne til Arne Torps opplesning. Det gjør det enklere å forstå hva Wergeland mener. Om du ønsker det, kan du lese hele artikkelen.
  • I utdraget skriver Wergeland at det finnes en "lydbetegnende Udtryksevne hos mangfoldige Ord".
    Hva mener han med det? Nevn eksempel på noen slike ord.
  • Wergeland sier videre at slike norske ord må veies på gullvekt før de tas opp i skriftspråket, og at "... denne Vægt bør hænge i Forfatterens Øren".
    Hva mener han med det? Hvordan argumenterer han for dette standpunktet?
Relatert innhold

Generelt