Fagstoff

Hva er terrorisme?

Publisert: 04.02.2010, Oppdatert: 07.03.2013
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Terror rammer Norge: Grubbegata, 22. juli 2011

Det har ikke vært lett å bli enige om én definisjon av begrepet terrorisme. Det kan være mange ulike definisjoner av terrorisme. Definisjonene kommer an på hvilket fokus og hvilke intensjoner man har.

Likevel finnes det noen felles egenskaper ved det som betegnes som terrorisme. Terrorisme er en handling som tar sikte på å sette fokus på en sak gjennom bruk av vold. Mye av hensikten bak handlingen er også å skape frykt hos befolkningen.

Målet med terrorisme er å få oppmerksomhet om en sak, formidle et politisk eller religiøst budskap, eller å få innfridd spesifikke krav. Terrorisme kan også ses på som en markering av politiske eller religiøse verdier. I dette ligger det at terroristene vil uttrykke en verdi med den handlingen de gjør. De vil markere hva de er imot, eller hva de selv står for.

FNs forslag til definisjon

Innad i FN har man ikke klart å bli enige om hvordan man skal definere terrorisme. Tidligere generalsekretær Kofi Annan har foreslått en definisjon av terrorisme, som støttes av Norge:

”Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig og med vilje gjør en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer, eller alvorlig skade på offentlig eller privat eiendom (inkludert offentlige plasser, statlige bygninger, offentlig transportsystem og infrastruktur). Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å handle eller avstå fra å handle, er dette å regne som terrorisme.”

Det som er spesielt med denne definisjonen, er at en person ikke defineres som terrorist før han eller hun har medvirket til en terrorhandling. Selv om medlemslandene i FN ikke har klart å bli enige om en definisjon, har de i hvert fall klart å bli enige om at terrorisme ikke er en ideologi, men heller en ulovlig kampmetode.

I tillegg har FN forbud mot diverse terrorhandlinger, blant annet; gisseltaking, angrep mot flytrafikk og skipsfart, flykapring, terrorbomber og angrep på sivile.

Norsk definisjon

Norge stiller seg bak FNs forslag til definisjon av terrorisme, men har også en egen lov mot fenomenet. Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste § 3.5, definerer terrorhandlinger som:

”Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.”

Frihetskamp eller terrorisme?

Terrorisme er alltid et bevisst valg, det er et middel for å nå et mål. Ofte er det den underlegne parten i en konflikt som tyr til terrorisme, og begrunner handlingen gjerne med at det er i mangel på andre handlingsalternativer.

Det som for noen er terrorisme, kan for andre fremstå som frigjøringskamp, noe som gjør at det er så vanskelig for verdenssamfunnet å enes om en definisjon.

Et eksempel på dette kan være det norske heimevernets styrkers sabotering av tyske installasjoner under den andre verdenskrig. For nordmenn var dette en del av den norske frigjøringskampen i et okkupert Norge, men for tyskerne ble dette sett på som terrorhandlinger.

Ny form for terrorisme?

Terrorisme er ikke et nytt fenomen, men det som kjennetegner terrorisme i det 20. århundre er at terroraksjonene har blitt mer omfattende og ødeleggelsene er større. I et 10–15-årsperspektiv forventer forskere at terrorister vil utføre aksjoner med masseødeleggelsesvåpen som kjemiske, radiologiske og kanskje biologiske våpen.