Fagstoff

Hva er bærekraftig utvikling?

Publisert: 07.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Gro Harlem Brundtland

Hva er Lokal Agenda, Brundtland-kommisjonen og UNEP? Hva skjedde i Rio i 1992? Eller i Stockholm i 1972? Her får du en liten innføring i bærekraftig utvikling, og en forklaring på noen av begrepene som svirrer rundt.

I 2002 var det 30 år siden den første globale miljøkonferansen ble arrangert. Konferansen som ble avholdt i Stockholm i 1972, var resultatet av en voksende uro, spesielt i verdens rike land, over økende forurensning og rovdrift på naturen.

I forlengelsen av konferansen opprettet FN samme år et miljøprogram (UNEP – United Nations Environment Programme) som skulle jobbe videre med miljøspørsmål.

I løpet av 80-årene ble miljøspørsmål stadig oftere en viktig del av både den nasjonale og den internasjonale dagsorden.

Brundtland-kommisjonen

I 1983 opprettet FN Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, som ble ledet av vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland. Som navnet antyder, skulle kommisjonen se både på miljø- og fattigdomsproblemene og foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse dem i sammenheng.

I 1987 kom Brundtland-kommisjonens sluttrapport "Vår felles framtid" (Our common future) som mer eller mindre forandret måten vi tenkte omkring miljøspørsmål. Bærekraftig utvikling (sustainable development) var det nye begrepet i denne rapporten, som betegnet hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen. Hovedbudskapet var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre en bærekraftig utvikling. Det betyr ifølge rapporten å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.

Bærekraftig utvikling

En bærekraftig utvikling blir definert som "en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov". Med andre ord; vi må bruke ressursene våre fornuftig.

Men, en bærekraftig utvikling innebærer ikke bare en utvikling som tar hensyn til kommende generasjoner. Den vil også kreve en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker og mellom land.

Begrepet "bærekraftig utvikling" omfatter to nøkkelmomenter:

1. Fattigdomsproblemet

Knugende fattigdom og økende befolkning legger et stort press på miljøet mange steder. Når det blir drevet rovdrift på jord, skog og andre naturlige ressurser, og mennesker blir presset til å arbeide mer enn sin yteevne, har folk vanskeligere for å overleve. Mange flytter inn til byene, der de må bo i overfylte slumstrøk med fare for helse og sikkerhet. Hvis fattige mennesker blir tvunget til å ødelegge miljøet for å overleve, får hele verden lide under konsekvensene.

Antallet mennesker som bor på jorda, øker stadig. Befolkningsveksten for land i nord er 0.5 %, mens i sør er den på 2 %. Barn er en viktig ressurs i fattige land, blant annet for å sikre alderdommen. Det å få mange barn øker sjansene for å bli tatt vare på når man blir gammel. Barn er også ofte en ekstra inntekstkilde, da mange jobber for å livnære familien. Dette fører naturligvis med seg en stadig befolkningsøkning som igjen øker presset på naturressursene – som i sin tur hindrer en bærekraftig utvikling.

2. Miljøproblemene

Bærekraftig utvikling vil kreve at vi tar vare på mer og kaster mindre. I industrilandene lever de fleste mennesker slik at de svekker naturens overlevelsesevne. For eksempel bruker en person i et rikt land en energimengde som tilsvarer det 80 mennesker ville ha klart seg med i et veldig fattig land. Overforbruk er kort sagt det samme som sløsing. Dette forurenser miljøet og bruker opp ressursene våre.

Et menneskes, et lands eller en generasjons mulighet til å tilfredsstille sine behov avhenger av verdens samlede tilgang på ressurser, dvs. av "globalformuen", samt av hvordan ressursene er fordelt. Noen av miljøressursene er globale fellesressurser. Menneskene deler f.eks. på ozonlagets evne til å beskytte levende organismer mot ultrafiolett stråling, og atmosfærens evne til å absorbere karbondioksid og andre klimagasser.

De siste tiårene har vært preget av en enorm økning i produksjonen i industrien. Dette har ført til en økning i forurensingen, og vi har fått globale miljøproblemer som "drivhuseffekten". Drivhusgassen CO2 oppstår blant annet ved forbrenning av olje, kull og gass og ved avsviing av regnskog. Den økte drivhuseffekten fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger. Dette kan forårsake klimaendringer og forandringer i vind og havstrømmer som kan få store konsekvenser for miljøet i årene fremover og for kommende generasjoner.

Andre miljøressurser inngår i lands "nasjonalformuer", så som luftas evne til å ta opp partikler og annen forurensning fra lokale kilder. Å slippe ut CO2, KFK eller sotpartikler betyr å bidra til å redusere miljøressursene som inngår i global- og nasjonalformuen.

Av de ikke-fornybare ressursene vi har, er det størst press på oljen. Det er usikkert i hvor mange år til vi kan være avhengige av nye oljeforekomster. Andre ressurser er fornybare hvis vi tar godt vare på dem, slik som fiskebestanden. Et annet viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling, er artsmangfoldet i naturen (biodiversity). Hvert år forsvinner mer enn fem tusen arter, de fleste på grunn av at regnskogen blir hogd ned eller svidd av.

Rio-konferansen og Agenda 21

I 1992 arrangerte FN en stor konferanse i Rio de Janeiro, Brasil. De fleste av verdens statsledere deltok på dette toppmøtet for å diskutere miljøsaker. Agenda 21 er en omfattende handlingsplan som ble lagt under Rio-konferansen, og som skal være en veiviser til en bærekraftig utvikling i det 21. århundre. Dette dokumentet har fått tilslutning fra 172 land og er en guide for politisk ledelse såvel som for næringslivet og enkeltmennesker.

Agenda 21 identifiserer det ikke-bærekraftige produksjons- og forbruksmønsteret i Nord som den viktigste årsaken til den pågående ødeleggelsen av det globale miljøet. Agendaen gir en skisse over hva som må gjøres for å redusere avfallsproduserende og ressurssløsende forbruksmønstre i deler av verden (den rike delen), mens den samtidig oppmuntrer til økt, men bærekraftig, forbruk og utvikling i andre deler av verden (utviklingslandene).

Den gir retningslinjer og programmer for hvordan man kan oppnå en bærekraftig balanse mellom forbruk, befolkningsvekst og jordas økologiske kapasitet. Agendaen beskriver også enkelte av de teknikker og teknologier som må utvikles for å dekke de menneskelige behov uten å forringe naturressursgrunnlaget.

Norge: Lokal Agenda 21

Agenda 21 er også utviklet lokalt i Norge gjennom lokal agenda 21. Lokal Agenda 21 er implementeringen av Agenda 21 på lokalsamfunnsnivå. Den tar utgangspunkt i kapittel 28 i Agenda 21 som oppfordrer alle verdens kommuner til å gå i dialog med befolkningen, lokale organisasjoner og næringsliv. Hensikten er å utvikle egne handlingsplaner for bærekraftig utvikling, eller "Lokal Agenda 21", ofte bare forkortet til LA 21.

Den første nasjonale konferansen om Lokal Agenda 21 i Norge fant sted i Fredrikstad i februar 1998, med deltakere fra over 160 kommuner og fylkeskommuner i tillegg til representanter for en rekke organisasjoner. Konferansen utarbeidet Fredrikstaderklæringen om lokalsamfunnets innsats for en bærekraftig utvikling, og oppfordret alle lokalsamfunn til å slutte seg til erklæringen og dermed forplikte seg til å gå i gang med Lokal Agenda 21.

I dag er det 267 kommuner som har sluttet seg til Fredrikstaderklæringen, og alle landets fylkeskommuner har sluttet seg til erklæringen.

Hva blir gjort internasjonalt?

Med en økende bevissthet omkring våre globale miljøproblemer er det nødvendig med internasjonalt samarbeid for å best møte de miljøproblemene vi står overfor.

Det er arrangert mange FN-konferanser om de ulike problemstillingene som begrepet bærekraftig utvikling inneholder. Mange land har også etter hvert fått sin egen miljøvernminister. I tillegg har mange land inngått avtaler om blant annet å redusere bruken av KFK-gasser og reduksjon av CO2 utslipp. Det er også dannet et globalt miljøfond (GEF – Global Environment Facility), som er finansiert av land i nord for å hjelpe land i sør med miljøtiltak.

Problemet med internasjonalt samarbeid er at det ikke finnes noe "verdenspoliti" som kan påse at avtaler blir overholdt, og straffe de landene som ikke fører en bærekraftig politikk.

FNs rolle

FN spiller en nøkkelrolle når det gjelder å skape internasjonal handling for å beskytte miljøet, blant annet gjennom forskningsprogrammer, overvåkingstiltak og rådgiving til land og regjeringer. Men det viktigste er kanskje at FN bringer myndighetene i forskjellige land sammen, slik at de kan komme til enighet om et internasjonalt lovverk som kan løse alle de forskjellige miljøproblemene som krysser nasjonale grenser.

 

Relatert innhold