Fagstoff

Når du er bekymret for et barn

Publisert: 29.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Jente balanserer på lysstripe

Statistisk sett vil de fleste av oss møte på barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt. Som barne- og ungdomsarbeider vil du møte disse barna. Det er viktig at du har kjennskap til temaet og også vet hva du kan gjøre.

Barn som utsettes for overgrep, reagerer forskjellig. Det er derfor vanskelig å tolke signalene


bildet viser en ballong i sivetI vansker

 

Ungdom
Som barne- og ungdomsarbeider kan du oppleve at ungdommer knytter seg til deg og føler tillit til deg. Noen kan fortelle deg om omsorgssvikt og seksult misbruk. Dersom de ber deg om å ikke fortelle dette videre, er det viktig at du forteller ungdommen at dette er opplysninger du ikke kan sitte på alene. Sammen med ungdommen kan du finne en fagperson som ungdommen kan gå til, for eksempel helsesøster eller sosialpedagogisk rådgiver.

 

Profesjonell
Å være åpen for å se at barn og unge har det vanskelig, og å tørre å gripe inn, er en del av det å være profesjonell i rollen som barne- og ungdomsarbeider.

Hvis du arbeider i en barnehage og ser et barn som er møkkete, har dårlig hygiene, ikke har mat med seg, har foreldre som ikke er engasjerte, eller har andre ting ved seg som det er vanskelig å sette fingeren på, trenger det ikke dreie seg om omsorgssvikt. Noen ganger er det nok å ha en samtale med foreldrene, sette inn støttetiltak i familien (en god nabo, en støttekontakt, barnehageplass, miljøkontakt i hjemmet) som hjelper de voksne til å se barnet og gir dem hjelp til å bli omsorgspersoner.

Dette kan være godt nok til at familien får igjen overskuddet til å mestre hverdagen og ta vare på barna sine. Men dersom situasjonen vedvarer, eller man ikke får respons på samtaler, bør det lyse en varsellampe. Det hender dessverre at hjelpetiltak i hjemmet ikke er nok, og da er det kanskje behov for andre hjelpetiltak, for eksempel en fosterfamilie eller hjelp i en institusjon. Når det er best for barnet å vokse opp en annen plass, er problemene for store i familien til at de lar seg løse med lettere hjelpetiltak.

De stille barna

Ofte er det de stille barna som ikke blir sett. De er innadvendte og skaper ikke problemer for andre enn seg selv. Utagerende atferd er det lettere å gripe tak i, for den skaper problemer for de andre barna også. For å kunne forstå barn må vi ha en viss kompetanse. Vi må lære oss til å lytte og til å tørre å stille spørsmål. Vi må være mennesker som viser omsorg, oppriktig interesse og tålmodighet.

Hvordan skal du forholde deg dersom et barn eller en ungdom kommer til deg og sier at han eller hun har en hemmelighet de vil dele med deg, men at du ikke får si det til noen? Dette er vanskelig for de aller fleste av oss. Barnet eller den unge må føle at de blir tatt vare på, og at det er noen som er der for å hjelpe dem. Når et barn har gått til det skritt å fortelle noen hemmeligheten sin, er det viktig å vise dem tillit. Du må være en god lytter, høre hva barnet har å si, og la det fortelle sin egen historie ut fra sine opplevelser. Det er viktig å ikke oppheve seg til dommer over noen av partene, men lytte og si at dette ikke høres greit ut, og at du skal hjelpe dem til noen som kan hjelpe dem videre.

Det er viktig å få sagt tydelig hva taushetsplikten innebærer, og hva det er straffbart å tie om. Du bør forklare at det ikke er riktig å kjenne til at noen har det vondt, uten å gjøre noe med det.

Hvis du er bekymret for et barn, er det viktig å snakke med noen andre om bekymringen. Gå alltid til nærmeste leder med bekymringen. Det kan være avdelingslederen din i barnehagen, en lærer på skolen, helsesøster eller barnevernet.

Barnet eller den unge må tas vare på i alle sammenhenger, og er det alvorlige overgrep som har funnet sted, skal barnevernet kontaktes og ta hånd om barnet med en gang. Det finnes beredskapshjem som står klare til å ta imot barn og unge som er i denne situasjonen. Hvis man som barne- og omsorgsarbeider har vært med på å avdekke slike hendelser, er det viktig å få snakket om opplevelsen i ettertid. Som barne- og ungdomsarbeider skal du ikke stå alene i slike saker.

Utfordringer til deg



   

Oppgaver
Relatert innhold

Faglig