Fagstoff

Rike og fattige land

Mor og barn i Malawi

I artikkelen ”Hva er fattigdom?” kan du lese en definisjon på fattigdom. Men vi må huske på at det å dele verden inn i fattige og rike ikke nødvendigvis er så enkelt. Det kan være store forskjeller mellom de såkalte rike landene, for ikke å snakke om hvor store forskjeller det er mellom de forskjellige fattige landene, de vi kaller utviklingsland. I denne artikkelen skal vi se litt på fordelingen av fattige, og hva som gjøres for å bekjempe fattigdom.

hjemløse i IndiaIndia er et nyindustrialisert land, men er fortsatt det landet i verden med flest fattige. Her får hjemløse mat ved et tempel i New Delhi.
Fotograf: Kamal Kishore
 

 

Israelsk soldatMilitære konflikter er av de nasjonale årsakene til fattigdom.
Fotograf: Amir Cohen
 

 

FNs tusenårsmål

1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult

2. Sikre utdanning for alle

3. Styrke kvinners stilling

4. Redusere barnedødeligheten

5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet

6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer.

7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling

8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling.

Fordelingen av fattige og rike i verden

Størsteparten av verdens befolkning lever i utviklingsland. I Europa, som har en stor andel rike, industrialiserte land, bor kun 10 % av verdens befolkning, mens Canada og USA står for ca. 5 % av verdens befolkning. Til sammenlikning bor det hele fire milliarder mennesker i Asia, noe som tilsvarer 60 % av verdens befolkning. Ikke alle disse er fattige. Det er mange mennesker som har det godt i land som Japan, Singapore og Kina, men det er også en høy andel fattige der. Det samme ser vi i Sør-Amerika. Men om vi går til Afrika, vil vi finne den største andelen fattige i verden. Her er de fleste landene kategorisert som utviklingsland, og det bor til sammen nærmere én milliard mennesker der. Flere hundre millioner flere enn det bor i Europa.

etiopisk kvinneDen største andelen av fattige i verden finner vi i Afrika. Dette bildet er fra Etiopia.
Fotograf: Radu Sigheti

Absolutt og relativ fattigdom

I 2005 levde 1,24 milliarder mennesker i verden i absolutt fattigdom. Det er omtrent dobbelt så mange mennesker som det er i Europa. Disse menneskene lever av under én amerikansk dollar om dagen, noe som i skrivende stund tilsvarer i underkant av sju kroner. I tillegg kommer alle som lever i relativ fattigdom. Det betyr at de har inntekt under grensa for hva som trengs for å leve et anstendig liv, sammenliknet med andre mennesker i samme samfunn, for eksempel i samme land. Det betyr at selv om det ikke er mennesker i Norge som lever i absolutt, eller ekstrem, fattigdom, har vi en andel mennesker som lever i relativ fattigdom.

Nyindustrialiserte land

Noen tidligere utviklingsland hører nå til gruppen nyindustrialiserte land. Dette er land som har gjennomgått en rask industrialisering og en påfølgende rask økonomisk vekst. Til tross for en økende andel av populasjonen som har blitt rike, eller som lever med en akseptabel standard, er det fortsatt store fattigdomsproblemer i mange av disse landene. Det beste eksempelet her er India, et land med over en milliard innbyggere, som både er nyindustrialisert og har flest fattige i verden.1 Det blir stadig færre fattige i India, men fortsatt lever 380 millioner innbyggere under fattigdomsgrensa. De fleste fattige bor i slumområder i storbyene og på landsbygda.

Hvorfor fattige?

Det er mange årsaker til at noen land er fattigere enn andre. I tillegg er det mange sammensatte problemer som fører til fattigdom. Både forhold innad i landet og utenfor kan påvirke fattigdomsnivået. Vi kan kalle det nasjonale og globale årsaker.

Av nasjonale årsaker til fattigdom er naturkatastrofer, militære konflikter og dårlig politisk styring. Hvis vi ser på globale årsaker, er gjelden utviklingslandene har til Vesten et stort problem. En annen er den skjeve fordelingen av ressurser. Du kan lese mer om årsakene til fattigdom i artikkelen "Hvorfor fattigdom?" som du finner ved å klikke på lenken.

FNs tusenårsmål

I 2000 vedtok FN åtte såkalte tusenårsmål. Dette er mål for fattigdomsbekjempelse, og tanken bak de åtte målene er at man må se framgang på alle områdene for å kunne få en virkelig nedgang i fattigdommen i verden. Disse områdene inkluderer blant annet utdanning, helse og miljø. Det overordnede målet for FN hører under mål nr. 1, som sier at man ønsker å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Dette målet har ingen tidsfrist. Et delmål på veien dit er at man innen 2015 skal halvere andelen mennesker som lever på mindre enn én dollar dagen, og som lider av kronisk sult.2

Hvordan redusere fattigdom?

Hvordan skal man så klare dette? FN jobber gjennom sitt utviklingsprogram, UNDP (United Nations Development Program), med å bruke økonomiske tiltak. UNDP gir økonomisk støtte direkte til jordbruk og småbedrifter i byene for å få til en økonomisk vekst. Programmet gir også penger og andre ressurser direkte til områder som er rammet av fattigdom. Dette kan være både land og lokale områder innen et land. På UNDP sine norske hjemmesider kan vi lese: "For å nå tusenårsmålene innen 2015 kreves det at både rike og fattige land gjør det de har lovet. Utviklingslandene har lovet å satse på godt styresett, bekjempe korrupsjon og investere i utdanning og helse for befolkningen. De rike landene har lovet å støtte utviklingslandene med mer og bedre bistand, sletting av gjeld, mer rettferdig handelsregler og deling av ny teknologi."3

Status

Vi er nå over halvveis til tidsfristen for målene, men det ser i de fleste tilfellene ut til å være langt igjen. UNDP publiserer årsrapporter hvert år hvor de beskriver hvordan framgangen har vært. Statusen per i dag er at den globale utviklingen er positiv, men at det går for sakte, samt at man ikke alltid når dem som trenger det mest. Det betyr at ulikhetene i verden øker, noe som er et hinder for utvikling. Det positive er at om vi fortsetter i samme tempo som i 2007, vil målet om å halvere andelen som lever under én dollar om dagen, være nådd. Dette gjelder også målet om å halvere andelen uten tilgang til rent drikkevann. Begge målene skal være nådd innen 2015.

Problemet er at det er stor forskjell på utviklingen i de forskjellige regionene i verden. I Afrika er tilstanden fortsatt svært dårlig, og spesielt landene sør for Sahara, som Kongo, Malawi, Etiopia og Somalia, henger etter i utviklingen. Hvis det fortsetter i samme tempo i Afrika, vil man ikke ha nådd målet om grunnskoleutdanning for alle barn før i 2129. Afrikas problem er satt sammen av forskjellige årsaker, men kontinentet opplever både borgerkrig, korrupsjon, tørke og en eksplosjon i aids-syke. Alt dette er årsaker som har stor innvirkning på samfunnets evne til utvikling. Samtidig har spesielt Sørøst-Asia hatt en god framgang og har allerede halvert andelen som lever i ekstrem fattigdom. Dette betyr at det sannsynligvis bare vil være to av målene som er nådd innen 2015.4 

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold