Fagstoff

Rike og fattige land

Fattig barn

Til tross for at andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom har blitt halvert de siste tiårene, er det fortsatt rundt 1 milliard ekstremt fattige i verden. Hvor lever de fattigste menneskene i verden? Og er det slik at vi fremdeles kan dele verden inn i fattige og rike land?

Favela i Rio de Janerio, Brasil. Foto. I Brasil er det store forskjeller mellom fattige og rike. Favelaene i Rio de Janeiro er av de mest kjente slumområdene i verden.  

 

 

hjemløse i India får mat. foto. India er et nyindustrialisert land, men er fortsatt det landet i verden med flest fattige. Her får hjemløse mat ved et tempel i New Delhi. 

 

 

Israelsk soldatMilitære konflikter er av de nasjonale årsakene til fattigdom.  

 

FNs tusenårsmål 2000-2015

  1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult.
  2. Sikre utdanning for alle.
  3. Styrke kvinners stilling.
  4. Redusere barnedødeligheten.
  5. Redusere svangerskaps-relatert dødelighet.
  6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer.
  7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling.
  8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling.

 

Lenker

Status for tusenårsmålene 

 

FN.no: Disse skal lage nye bærekraftsmål 

 

TV-serie på NRK: Hvorfor fattigdom? 

Fordelingen av fattige og rike i verden

Størsteparten av verdens befolkning lever i utviklingsland. I Europa, som har en stor andel rike, industrialiserte land, bor kun 10 % av verdens befolkning, mens Canada og USA står for ca. 5 % av verdens befolkning.

Asia er den verdensdelen som har den største befolkningen i verden. Her bor omtrent fire milliarder mennesker. Det tilsvarer omtrent 60 % av verdens befolkning. Asia har hatt en enorm økonomisk utvikling, spesielt i Kina og India, men det er fortsatt en høy andel fattige der.  Det samme gjelder i Sør-Amerika hvor f.eks. Brasil har hatt en stor vekst. Brasil har både enorm rikdom og enorm fattigdom i sin befolkning.

etiopisk kvinneDen største andelen av fattige i verden finner vi i Afrika. Dette bildet er fra Etiopia.

Den største andelen fattige i verden finner vi i Afrika sør for Sahara. I 2013 levde hele 48 % av befolkningen der under fattigdomsgrensa.

Absolutt og relativ fattigdom

Det er Verdensbanken som har satt de grensene for fattigdom som er mest brukt. De anslår at ekstrem fattigdom er å leve for under 1,25 US dollar om dagen. I skrivende stund tilsvarer det omtrent 10 kroner (2015). FN bruker denne grensen for fattigdom i sine tusenårsmål. Verdensbanken anslår at det i løpet av 2015 vil være under 1 milliard ekstremt fattige i verden, og tallet er dermed halvert siden 1990.

I tillegg kommer alle som lever i relativ fattigdom. Det betyr at de har inntekt under grensa for hva som trengs for å leve et anstendig liv, sammenliknet med andre mennesker i samme samfunn, for eksempel i samme land. Det betyr at selv om det ikke er mennesker i Norge som lever i absolutt, eller ekstrem, fattigdom, har vi en andel mennesker som lever i relativ fattigdom.

Nyindustrialiserte land

Noen tidligere utviklingsland hører nå til gruppen nyindustrialiserte land. Dette er land som har gjennomgått en rask industrialisering og en påfølgende rask økonomisk vekst. Til tross for en økende andel av populasjonen som har blitt rike, eller som lever med en akseptabel standard, er det fortsatt store fattigdomsproblemer i mange av disse landene. Det beste eksempelet her er India, et land med over en milliard innbyggere, som både er nyindustrialisert og har flest fattige i verden. Det blir stadig færre fattige i India, men fortsatt lever 380 millioner innbyggere under fattigdomsgrensa. De fleste fattige bor i slumområder i storbyene og på landsbygda.

Hvorfor fattige?

Det er mange årsaker til at noen land er fattigere enn andre. I tillegg er det mange sammensatte problemer som fører til fattigdom. Både forhold innad i landet og utenfor kan påvirke fattigdomsnivået. Vi kan kalle det nasjonale og globale årsaker. Av nasjonale årsaker til fattigdom er naturkatastrofer, militære konflikter og dårlig politisk styring. Hvis vi ser på globale årsaker, er gjelden utviklingslandene har til Vesten et stort problem. En annen er den skjeve fordelingen av ressurser. Du kan lese mer om årsakene til fattigdom i artikkelen "Hvorfor fattigdom?" som du finner relatert.

FNs tusenårsmål

I 2000 vedtok FN åtte såkalte tusenårsmål. Dette er mål for fattigdomsbekjempelse, og tanken bak de åtte målene er at man må se framgang på alle områdene for å kunne få en virkelig nedgang i fattigdommen i verden. Disse områdene inkluderer blant annet utdanning, helse og miljø. Det overordnede målet for FN hører under mål nr. 1, som sier at man ønsker å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Dette målet har ingen tidsfrist. Et delmål på veien dit er at man innen 2015 skal halvere andelen mennesker som lever på mindre enn 1,25 US dollar dagen, og som lider av kronisk sult.

Status

Vi er nå på oppløpssiden for de opprinnelige tusenårsmålene. I flere av tilfellene har vi fortsatt en lang vei å gå før man kan si seg fornøyd med utviklingen.

Av mål som allerede er nådd er hovedmålet om å halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Som nevnt er dette tallet nå ca. 1 milliard mennesker.

Man anser også mål nr. 6 om å bekjempe spredningen av HIV/AIDS, malaria og andre dødelige sykdommer som nådd. Dette til tross for at man ikke har bremset HIV nok. Globalt har antallet HIV-smittede gått kraftig ned, men fortsatt er det mange som smittes, spesielt i afrikanske land sør for Sahara. I Swaziland har utbredelsen av HIV for aldersgruppen 15-49 år økt. Malaria-dødsfall har gått ned 42 % fra 2000 til 2012.

Under mål nr. 7 om miljømessig bærekraftig utfordring er det mye som gjenstår. Bl.a. forsvinner skoger i raskt tempo, og Co2-utslippene akselererer.  Drikkevannsmålet om å halvere andelene som ikke har tilgang til rent drikkevann er nådd, men dessverre er det langt igjen når det gjelder bedrede sanitære forhold.

Kritikk mot dagens måling av fattigdom

Det har kommet kritikk mot denne typen måling, og mot de grensene for fattigdom som er satt av Verdensbanken. Verdensbanken har enda en grense, som ikke har fått like mye oppmerksomhet. Denne er på 2,50 US dollar dagen, altså ca. 20 kroner dagen. Det er fortsatt snakk om alvorlig fattigdom, og hvis vi setter denne grensen for å måle fattigdom, har ikke tallet på fattige blitt halvert, det har derimot økt fra omtrent 2,7 milliarder til godt over 3 milliarder (Linné Eriksen, s.7).  Det er altså ikke så enkelt å si at det er en suksesshistorie at andelen ekstremt fattige har blitt halvert når så mange milliarder fortsatt lever i fattigdom. En annen side av kritikken er at fordi vi ser verden under ett, så drar den enorme befolkningen i Kina snittet opp. I Kina har de hatt en svært positiv utvikling, og mange har fått bedre levekår. Med en befolkning på 1,4 milliarder av verdens 7 milliarder, er det naturlig at Kina har hatt mye å si for denne utviklingen sett under ett. Tar vi derimot Kina ut av statistikken for resten av verden, er ikke utviklingen like positiv.

Utfordringer fremover

Det har kommet 17 forslag til nye mål for de neste 15 årene. Målene skal kalles bærekraftsmål. Her er noen eksempler på forslagene som har kommet:

  • Utrydde all fattigdom innen 2030.
  • Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og bærekraftig landbruk.
  • Sikre helse og sunne liv.
  • Oppnå likestilling, og styrke alle kvinner og jenter.
  • Sikre bærekraftig forvaltning av vann og sanitæranlegg for alle.
  • Bygge infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon.
  • Redusere ulikhet innad i, og mellom, land.
  • Bekjempe klimaendringer og konsekvensene av disse.

Regjeringen har uttalt at Norges beskjed til FN, er at målene er for mange og at de må være enklere og målbare. Arbeidet med forslagene fortsetter i FN høsten 2015, og skal være klare til 2016.

 

Kilder:

Relatert innhold