Fagstoff

Seksuelle overgrep

Publisert: 16.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Jente balanserer på lysstripe

Med seksuelle overgrep eller seksuell utnytting av barn og unge menes at avhengige og utviklingsmessig umodne barn eller ungdommer trekkes inn i seksuelle aktiviteter som de ikke fullt ut forstår, som de ikke har tilstrekkelig kunnskap eller erfaring til å gi sitt begrunnede samtykke til, eller som krenker familierollens seksuelle tabuer.

Veileder fra 1992: Seksuelle overgrep mot barn

bildet viser en redd jenteRedsel

 

De fleste overgripere er menn, og ofte kjenner de barnet fra før. De færreste overgripere er fremmede menn som forgriper seg på barn de ikke har kjennskap til. Barna som blir utsatt for overgrepet, har gjerne stor tillit til overgriperen.

Det er ingen barn som i utgangspunktet er mer eller mindre utsatt for seksuelle overgrep enn andre. Men overgriperen finner noen ganger frem til barn som er spesielt sårbare. Det kan være at barna er ensomme, har liten kontakt med fortrolige voksne eller har problemer knyttet til skolen eller omsorgssituasjonen. Forskning viser at barn med slike problemer har større risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep.
Kilde: Helsedirektoratet

 

bildet viser en hestehovHestehov

 

Et barn kan ikke gi samtykke til seksuell omgang eller handling som fritar voksenpersonen for straffeskyld.
Kilde: ung.no


Hvordan vi definerer begrepet seksuelle overgrep, avhenger av ståstedet vårt

Dessverre er dette et tema som alltid vil være aktuelt, og det er viktig å vite noe om det.

Det finnes sjelden håndfaste bevis på at overgrep har funnet sted. Dermed vil det være den voksnes ord mot barnets. Det kan være vanskelig å tro på barnet når den voksne har en helt annen versjon av saken.

Vi kan alle sette oss inn i hvor forferdelig det må være som voksen å bli urettmessig beskyldt for seksuelle overgrep. Det er enda vanskeligere å sette seg inn i hvordan det er å være barn og å bli utsatt for det. Ser man på hvor mange som har blitt dømt i slike saker, tyder det på at barn har lite troverdighet i rettsapparatet.

Som barne- og ungdomsarbeider er det ikke din oppgave å vurdere troverdigheten i det barnet forteller deg. Du skal være til stede for barnet og hjelpe det videre til fagfolk med mer kompetanse på området.

Hvordan et barn som utsettes for seksuelle overgrep, reagerer, er også forskjellig fra person til person. Det som er felles, er at kropp og selvbilde blir skadet. Vi vet at i personligheten vår er seksualiteten viktig, og alle som blir utsatt for overgrep, vil bli merket for resten av livet.

FN-konvensjonen (1989) slår fast at alle barn har rett til liv, utvikling og beskyttelse. Også når det gjelder seksuelle overgrep, blir barns rettigheter nevnt spesifikt. Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner (artikkel 19). Barnet har rett til å bli beskyttet mot alle former for seksuell utnytting og misbruk (artikkel 34).  

Barn som er utsatt for seksuelle overgrep, prøver å mestre hverdagen sin. De utvikler forsvarsmekanismer det er viktig å vite noe om, særlig for dem som skal arbeide med barn og unge. Ifølge Kari Killén (1993) vil barnet enten prøve å tilpasse seg til omgivelsene eller å tilpasse omgivelsene til seg. Hun sier videre at forsvarsmekanismer som er særlig knyttet til seksuelle overgrep, er

  • at barnet har glemt eller benekter hendelsen (benekting)
  • at barnet blir fjernt og går inn i en transelignende tilstand (dagdrømmer)
  • at barnet blir usedvanlig glemsk eller forvirret
  • at barnet lett mister eiendeler eller oversikt
  • at det har store variasjoner i ferdigheter på samme dag (glemmer kunnskap)
  • at det går tilbake i utvikling (regresjon)
  • at barnet omtaler seg selv i tredje person (tingliggjøring)
  • at det later som det er andre som har opplevd de hendelsene som det selv har opplevd
  • at det klager over magesmerter eller hodepine og i neste øyeblikk har glemt det
  • at det driver med selvskading
  • at det har intense sinneutbrudd
  • at det har innbilte venner
  • at det hører stemmer ingen andre hører
  • at barnet har en seksualisert atferd

 

Den sikreste måten å beskytte barna på er å snakke med dem og gi informasjon og kunnskap tilpasset barnets modenhet og utviklingsnivå. Ved at de voksne tar opp temaet på lik linje med vold og mobbing, får barna kunnskap som kan gjøre dem bedre rustet til å beskytte seg selv.

Hvis man som forelder har mistanke om at et barn er blitt utsatt for overgrep, er det viktig å være rolig og støtte barnet. Foreldre bør også kontakte fagpersonell for å få hjelp. Aktuelle instanser å kontakte er: barnevern, helsestasjoner, fastleger, PPT og barne- og ungdomspsykiatrien.
Kilde: Helsedirektoratet

Ettervirkningene av seksuelle overgrep varierer fra person til person. Dette avhenger nemlig av omfang og av barnets natur. Noe av det som er vanlig, er et svekket selvbilde, selvforakt, selvmordstanker og smerter man ikke kan knyttes til en diagnose. Det sies at hjernen kan glemme alt, men kroppen glemmer aldri noe. Som hjelper for disse barna er det viktig å ha kunnskap og tålmodighet og å være forutsigbare voksenpersoner de kan stole på. Det betyr at man er tydelig på hva som er rett og galt, og at man tar kontakt med hjelpeapparatet for å gi barnet den hjelpen det har krav på.

Utfordringer til deg

Oppgaver

Praktisk stoff for