Fagstoff

Innledning – elektromagnetisk stråling

Publisert: 29.10.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Dette stoffet er tenkt som repetisjon fra grunnskolen, og er ikke omtalt direkte i noen kompetansemål for naturfag Vg1. Sjekk at du kan dette før du går videre.

Tredimensjonalt koordinatsystem. Illustrasjon.Elektromagnetisk bølge. Figuren viser en del av en elektromagnetisk bølge som brer seg mot høyre. Den består av to sett med bølgetopper og bølgebunner, én som viser de elektriske svingningene, og én som viser de magnetiske svingningene. Avstanden mellom to nabobølgetopper, eller to nabobølgebunner, er én bølgelengde. Bølgelengden er den samme enten vi måler den langs den elektriske eller magnetiske delen av bølgen.  

 

Fargeskive 

Hvitt lys består av alle regnbuens farger. I dette lille eksperimentet blander vi regnbuens farger for å få hvitt lys.
Hvis fargenyansene hadde vært helt riktig fordelt på denne fargeskiven, ville den sett helt hvit ut når den snurrer fort rundt.

Innledning til stråling og radioaktivitet

En regnbue står over et vann. Foto.Regnbue 

Lys er noe vi normalt kan registrere med øynene. Vi kan se hvitt lys, og vi kan se forskjellige farger. Bildet til venstre viser en regnbue, som inneholder syv farger. (Kan du se alle? Klikk på bildet for hjelp.) Vi kan se blå himmel og rød solnedgang. Det er synlig lys. Men vi snakker også om usynlig lys.

Vanligvis er det bare det synlige lyset vi kaller lys. Alt det andre lyset har navn som bedre beskriver hva det er. Vi bruker ord som gammastråling, røntgenstråling, ultrafiolett stråling, infrarød stråling, varmestråling, radiobølger, fjernsynsbølger osv.

Et fellesnavn for disse stråletypene er elektromagnetisk stråling. Mange forsøk med lys kan bare forklares ved at lyset må oppfattes som bølger. Derfor bruker vi også uttrykket elektromagnetiske bølger.

Lysets minste deler - fotoner

Tre sirkulære lys som overlapper hverandre. Foto. Tre lyskilder skinner mot en matt glassplate. 

Elektromagnetisk stråling, blant annet lys, består av minstedeler, og disse minstedelene blir kalt fotoner.

Jo kortere bølgelengde lyset har, desto mer energi har det. Derfor har for eksempel fotonene i blått lys mer energi enn fotonene i rødt lys.

Både røntgen- og gammastråling, radio-, radar- og fjernsynsbølger består av fotoner på samme måten som det lyset vi kan se. Menneskeøyet oppfatter det ikke som lys hvis fotonene har større energi enn ca. 0,50 aJ (aJ = attojoule = 10-18 J). Da er lyset ultrafiolett. Mange fugler kan se ultrafiolett lys. Vi oppfatter heller ikke fotonene på den andre siden av skalaen der de har mindre energi enn ca. 0,25 aJ. Slike fotoner får vi fra en ovn med høy temperatur. Det er varmestråling eller infrarød stråling, og den merker vi godt med huden.

Relatert innhold

Fagstoff

Generelt