Fagstoff

Burka eller motepress?

Publisert: 18.12.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Er hijab og burka uttrykk for kvinneundertrykking? Er det uttrykk for likestilling og frihet når skjørtekanten nærmer seg beltestedet?

 Bærer du hijab, dekker du hodet for å ære Allah. Foto:zonedesign.

Klær er ikke bare beskyttelse mot kulde, støv og vind. De er samtidig symboler og kan uttrykke noe om kultur, religion, sosial tilhørighet og verdier du tror på. Bruker du hijab, forteller du at du er muslim, og du dekker til håret ditt for å ære Allah. I enkelte kristne samfunn er det også slik at kvinner skal dekke hodet når de opptrer offentlig. Og skal du inn i en katolsk kirke, må du dekke skuldre og knær. Jødiske menn bruker små kalotter. Alt dette er symbolske handlinger som er knyttet til religion, og som er uttrykk for et ønske om å ære en gud.


I det norske samfunnet er slike religiøse uttrykk forholdsvis sjeldne. De fleste kler seg uavhengig av hva de tror på. Står du en stund og ser oppover hovedgaten Karl Johan i Oslo, vil både muslimske hijaber og jødiske kalotter flagre forbi. Men de fleste går i merkeklær eller salgsvarer fra H&M og Cubus.


Klær som religiøse symboler


Det har vært en del debatt omkring religiøse plagg og symboler den siste tiden. Ikke bare her i Norge, men i de fleste andre land. Verden er i ferd med å bli ”mindre” på den måten at vi reiser mer, og ulike folkeslag blander seg. På denne måten berikes kulturene rundt på kloden, ikke minst vår egen. Vi har heldigvis kommet forbi det punktet der bare bunad, dress og slips var godt nok på syttende mai. Nå ser vi festplagg fra hele verden når vi feirer nasjonaldagen. Også Norge er blitt en del av det internasjonale samfunnet.

Men vi har fått noen utfordringer på kjøpet. Hva hvis de religiøse plaggene og symbolene skaper praktiske problemer eller signaliserer holdninger som samfunnet ikke ønsker?

Et eksempel er når jenter ikke kan lære å svømme på skolen fordi de ikke har tillatelse til å opptre i badedrakt – religionene forbyr det. Dette er et praktisk problem for gjennomføringen av en undervisning som alle barn har rett på og nytte av. Dessuten er det uttrykk for forskjell på gutter og jenter – en forskjell som vi i vårt samfunn har tatt avstand fra. Religiøse hodeplagg er også ofte uttrykk for kjønnsforskjeller som ikke uten videre passer med norske lover og regler.

I Frankrike har de forbudt alle religiøse symboler på skolene. Der kan man ikke bære verken hijab eller kors. Det har vært diskutert om det samme burde gjøres i Norge, men foreløpig er dette ikke aktuelt. Et slikt forbud kolliderer med et annet viktig prinsipp, nemlig friheten til å utøve den religionen man tror på.


Klær til undertrykking


I debatten om religiøs bekledning har det vært sagt at overdreven tildekking av kroppen virker kvinneundertrykkende. Mennesker som har kjempet for at kvinner skal være likestilt med menn, rister på hodet når de ser at jenter tvinges til å dekke hodene sine – uansett vær og temperaturer, ute og inne. At dette gjøres for å ære en gud, gjør liten forskjell. Historikere, antropologer og religionsforskere kan vise oss hvordan menn i ulike samfunn og til ulike tider har klart å holde makten over kvinner ved å alliere seg med guddommelige krefter. Vi trenger ikke gå langt for å finne eksempler. Det finnes mange kristne hjem der man leser bibelen slik at ”mannen skal være kvinnens overhode”. 

Dette er et vanskelig farvann å bevege seg i. Norsk lov beskytter ”privatlivets fred” og den enkeltes rett til å tro på det de selv vil. Samtidig beskytter loven vår mot diskriminering. Det er forbudt å gjøre forskjell på kvinner og menn på en slik måte at den ene gruppen taper på det.

 Foto: StephenMcleod.Motepresset er kanskje sterkere enn den frie viljen?

 

Men vi går tilbake til dem som har kjempet for likestilling, og som nå lurer på om religiøse hodeplagg i bybildet er signal om at likestillingsarbeidet er satt i revers. De har flere ting å bekymre seg for. Det vi ser mer av i bybildet, er jenter i sko med så høye hæler at de knapt kan gå, kjoler som er så korte at de ikke kan bøye seg, og bukser som er så tettsittende at alle detaljer er synlige ned på cellulitt-nivå. Hva signaliserer de?

En spanjol på sightseeing en kveld i Bergen uttrykker seg slik: ”Jeg trodde jeg uforvarende hadde havnet i et horestrøk, men etter hvert skjønte jeg at det er slik norske jenter kler seg.”

Spør vi jenter om hvorfor de kler seg slik, vil de sikkert svare at de velger det selv fordi de synes moten er stilig. Men så enkelt er det neppe. Påvirkningen fra moteindustrien er svært sterk, kanskje sterkere enn den frie viljen.


Frihet til å la seg undertrykke?


Enkelte høyt utdannede hijabbrukere sier at de føler seg frie når de slipper motepresset, at de religiøse plaggene fritar og frigjør. Akkurat den samme begrunnelsen brukes av motstandere av religiøse plagg: De mener mennesker bør ha rett til å gå i de klærne de selv velger, gjerne moteklær, gjerne korte skjørt og trange bukser. Kort sagt: Også her er begrunnelsen den enkeltes frihet.

Det litt absurde med frihet er at den som er fri, har retten til å velge undertrykkelse. Men vi ser ofte at de som velger å la seg undertrykke, ikke er så frie når det kommer til stykket. For både religioner, moteretninger og maktmennesker kan påvirke enkeltmennesker på en slik måte at friheten er en illusjon.

Her er det samfunnets oppgave å skjære gjennom og legge til rette for at den reelle friheten for enkeltmennesket skal være så stor som mulig, og at de som prøver å ta seg til rette på andres bekostning, blir stoppet. Det gjøres gjennom lover og bestemmelser, og disse må tilpasses og endres etter hvert som et samfunn møter nye utfordringer.

Hvilke lover og regler bør gjelde for kleskoder og motepress? Bør hijab forbys i norske skoler eller på arbeidsplassene? Bør moteindustrien stagges gjennom reklameforbud i flere sammenhenger der barn og ungdommer ferdes?
 Foto: Anduze Traveller (niqab, t.v.) og Kerim (burka, t.h.).

En liten begrepsforklaring: Hijab dekker håret. Niqab dekker ansiktet. Burka dekker hele kroppen, og foran øynene er det netting.


 

 

Relatert innhold