Fagstoff

Lyriske tekster

Publisert: 14.10.2009, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Person med lyre. Maleri.   

Muse som stemmer to lyrer; detalj fra innsiden av en skål, ca. 470-460 f.Kr; Louvre-museet, Paris

Hva er lyrikk?

Lyrikken er en av våre tre skjønnlitterære hovedsjangrer. Selve begrepet kommer fra det greske ordet lyra, som betegner et strengeinstrument. I oldtidens Hellas var lyrikken den diktningen som ble framført til lyremusikk. I dag bruker vi begrepet lyrikk både om sangtekster og om dikt som skal leses stille eller framføres uten tonefølge.

Sanglyrikk og boklyrikk

Den såkalte sanglyrikken er nok den mest populære formen for lyrikk i vår tid. De fleste av oss lytter til rock, pop, viser, jazz og andre former for populærmusikk. Langt færre leser dikt, enda også boklyrikken har en lang sjangertradisjon. Helt siden skrivekunsten ble oppfunnet, har vi mennesker skrevet ned dikt, på tavler, pergamentruller eller papir. Men mye av boklyrikken i dag har et formspråk som er nokså forskjellig fra sanglyrikken.

Korte tekster, konsentrert betydning

Felles for de lyriske tekstene er at de er relativt korte. De kjennetegnes dessuten ofte av en konsentrert bruk av språklige virkemidler. Dikteren bruker gjerne uventede og nyskapende bilder som får oss til å se det  tilsynelatende kjente i et nytt lys.

"Det er en sprekk i alle ting; der trenger lyset inn."

Leonard Cohen, kanadisk lyriker

 

Gutt som spiller gitar. Foto.   

Lyrikk og musikk – stadig en populær kombinasjon!

 

 

Musikalske virkemidler

Musikalske virkemidler som rim og rytme spiller en viktig rolle ikke bare i sanglyrikken, men også i mye av boklyrikken. Klang og rytme i ord og verslinjer blir en del av tekstopplevelsen. En lyrisk tekst kan også være en opplevelse for ørene!

Grafisk oppsett og oppbygning

Oppsettet gir oss ofte et første hint om at vi har med en lyrisk tekst å gjøre. De fleste lyriske tekstene er delt inn i avsnitt. Når avsnittene har et fast rim- og rytmemønster, kalles de strofer. Strofeformen er vanlig i sanglyrikken fordi den gjør det lettere å synge teksten til en melodi. I moderne boklyrikk derimot, finner vi ofte avsnitt av ulik lengde, uten enderim eller fast rytme.

Stemmen i den lyriske teksten

I lyriske tekster finner vi ofte et jeg som formidler sin opplevelse av verden. Dette lyriske jeg-et er ikke nødvendigvis identisk med forfatteren, like lite som en jeg-forteller i en novelle er noen reell person. Men ved å bruke jeg-formen gir dikteren teksten sin et mer personlig preg. Derfor kaller vi tekster med et tydelig lyrisk jeg for personlige tekster, mens tekster uten et slikt jeg kalles allmenne tekster.

Mange typer lyriske tekster

Lyriske tekster kan fortelle en historie, men ikke minst kan de fange inn øyeblikket, skildre en stemning eller flyktig opplevelse. Mange dikt handler om sentrale hendinger og spørsmål i menneskelivet: kjærlighet, død, menneskets plass i verden og i naturen osv. Et samlebegrep for denne typen lyrikk er sentrallyrikk.

Lyrikk som har et praktisk formål, kaller vi brukslyrikk. Den kan for eksempel ha et politisk budskap, eller den kan være leilighetsdiktning. Leilighetsdiktning blir skrevet til spesielle anledninger som konfirmasjoner eller bryllup.

Vi kan også karakterisere dikt ut fra andre kjennetegn. Limerick og sonett for eksempel er sjangernavn som sier noe om formen, mens betegnelser som arbeiderdikt og barnerim fokuserer på målgruppa for teksten. Sjangernavnet viser hvilke trekk ved teksten vi ønsker å framheve.

"Poesien bygger ytterst ute på en virkelighetsoppfatning der virkeligheten er en annen og noe mer og større enn vår daglige lille verden."  


Rolf Jacobsen, norsk lyriker

Oppgaver
Relatert innhold

Generelt