Fagstoff

Ionosfæren - den øvre atmosfære

Publisert: 21.01.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Den øvre atmosfære mellom ca. 60 og 500 km, kalles ionosfæren. I 1901 klarte den italienske forskeren G. Marconi å sende radiosignaler fra Cornwall i England til Amerika. For å forklare utbredelsen over så lange avstander ble det foreslått at den øvre atmosfære måtte virke som et speil, som reflekterte bølgene tilbake til jorda.

De første detaljerte studier av ionosfæren ble utført av den kjente britiske forskeren, Sir Edward Appleton (1892–1965). I perioden mellom 1920 og 1930 utførte han en mengde forsøk med en teknikk som i dag kalles radioekkoforsøkene, dvs. at han sendte radiobølger med ulike frekvenser vertikalt opp i atmosfæren. Så målte han intensiteten av de reflekterte signalene sammen med tiden det tok før signalene kom tilbake til jorda. Alle observasjoner av ionosfærens høyde og elektrontetthet før romalderen, dvs. før 1957, ble utført med radiobølger.'

Sir Edward Victor Appleton (1892–1965) fikk Nobelprisen i fysikk 1947 for grunnleggende arbeid over utbredelsen av radiobølger.Sir Edward Victor Appleton (1892–1965) fikk Nobelprisen i fysikk 1947 for grunnleggende arbeid over utbredelsen av radiobølger.  

Ionosfærestudiene demonstrerte tydelig at den øvre atmosfære var elektrisk ledene – dvs. at det måtte finnes store mengder frie elektroner i atmosfæren over 60 km. Det finnes to markerte topper i ionosfærens elektrontetthet – en omkring 120 km og en annen nær 250 km. For sine viktige undersøkelser av ionosfæren fikk Appleton Nobelprisen i fysikk i 1947.