Fagstoff

Farge

Publisert: 30.08.2010, Oppdatert: 08.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

 

Fargekontraster (Itten):

  • Lys/mørk kontrast 
  • Varm/kald kontrast 
  • Komplementærkontrast 
  • Egenkontrast 
  • Kvalitetskontrast 
  • Kvantiteskontrast 
  • Simultankontrast

Rader med fargeblyanter i 3D. Foto.  

 

De forskjellige fargene er lys med forskjellige bølgelengder. Øyet vårt påvirkes av dette lyset og omsetter inntrykkene i hjernen slik at vi kan oppfatte fargene. Vi påvirkes daglig av fargeinntrykk. Når du har laget en form, er det ikke tilfeldig hvilken farge du velger.

Når du velger farger, bør du være klar over og utnytte den virkningen ulike farger har på mennesker. De kan skape ro og harmoni, eller live opp og vekke oppmerksomhet. Farger kan også ha et budskap: Den varme krana har rødt merke, den kalde har blått.

Fargesammensetting

Omgivelsene der gjenstanden skal befinne seg eller brukes, vil ha betydning for hvilke farger du setter sammen. Vepsen er svart og gul og godt synlig i naturen. Markeringsskilt som forteller hvor veien går, er svarte og gule av samme grunn. Og hvilken farge har fareskiltene i trafikken? Det er alltid en grunn til fargevalg. God fargeforståelse er viktig i mange sammenhenger. Gjennom kunnskap kan vi lære oss å bli flinke til å sette sammen farger. Erfaring og følelser vil også ha stor betydning.

Når vi skal bestemme hvilke farger som skal settes sammen, er det to viktige stikkord: kontrast og harmoni. Kontrast vil si at fargene står i motsetning til hverandre. Noen av de største kontrastene vi har, er komplementærkontrasten, som rød og grønn, gul og lilla eller oransje og blå. I Ittens fargesirkel står disse overfor hverandre. Harmoni vil si at fargene passer godt sammen, og at det ikke er store kontraster. For å få til harmoni er det for eksempel vanlig å bruke valører, som ulike blåtoner sammen.

GoetheGoethes fargehjul

Goethes fargelære 

Den tyske dikteren og naturforskeren Johann Wolfgang von Goethe (1749–1832) søkte etter en måte å betrakte lys og farge på som samtidig var en opplevelse og en teori. Han så de fargede skyggene og bestemte seg for å undersøke dem og fargenes natur nærmere, og utarbeidet gjennom 40 år sin fargelære.

Den harmoniske fargesirkelen uttrykker summen av de erfaringene Goethe utviklet gjennom sine eksperimenter og sitt arbeid.

IttenIttens fargesirkel

Ittens fargelære

Johannes Itten (1888–1967) var lærer og maler. Han utviklet en fargesirkel som endret synet på farger. Han la følelse og psykologi inn i fargene. Hans fargelære har hatt og har fortsatt stor innflytelse på malere og designere.

Ittens fargesirkel er delt opp i:

  • 3 primærfarger: rød, gul og blå
  • 3 sekundærfarger: oransje, grønn og fiolett, som er blandinger av to primærfarger
  • 6 tertiærfarger: blanding av en primærfarge og en sekundærfarge, som guloransje og blågrønn

Primærfargene plasserte han i en trekant, med sekundærfargene som trekanter utenfor disse igjen, slik at de sammen danner en sekskant. Rundt sekskanten kommer så fargesirkelen som viser primærfargene og sekundærfargene med tertiærfargene imellom.

Itten utviklet også en harmoni- og konstrastlære, som et system for fargekomposisjon. Presentasjonen nedenfor forklarer konstrasttypene nærmere.

NCSNCS-systemet

NCS-systemet (Natural Color System) 

NCS er et svensk system som nå er norsk standard og Europas ledende fargekoding. Det er et logisk fargesystem som bygger på hvordan vi mennesker ser farger. Alle overflatefarger kan beskrives med en NCS-kode som er entydig. Kodene er basert på en farges grad av fire kulørte farger (gult, rødt, blått og grønt) og to ukulørte farger (svart og hvitt).

Eksempel:

Du har en fargekode der det står S 2030 - Y30R. Det vil si:

  • 2030 betyr 20 % svart maling og 30 % kulørfarge (dvs. 50 % hvit)
  • Y30R betyr at kulørfargen er gul (Y) med 30 % rødt (R) (dvs. 70 % gult)
  • S foran koden betyr at koden er gjeldende standard

Overlappende sirkler som illustrerer det subtraktive fargesystemet CMYK. Illustrasjon..Når alle fargene i CMYK-systemet blandes, blir resultatet svart.

Det additive og det subtraktive systemet

Det additive systemet og det subtraktive systemet er to motsatte fargemodeller som baserer seg på enten pigmentfarger eller lysfarger. Systemene har navn etter fargene de bruker som hovedfarger.

Det subtraktive systemet – CMYK

CMYK-systemet (Cyan-Magenta-Yellow-blacK – eller K for Key colour) representerer pigmentfargene. Cyan er en lys blå farge og magenta en skarp rosa.

Subtrahere betyr å trekke fra. I dette systemet betyr det at lysrefleksjonen minskes når faste fargestoffer blandes, vi «tar ut lys». Ved blanding av alle hovedfargene får vi da svart. Brukes spesielt ved farger på trykk. 

Det additive systemet – RGB

RGB (Red-Green-Blue) representerer lysfargene. Addere betyr å legge til. I dette systemet vil det si å legge til lys. Ved blanding av alle tre hovedfarger blir lyset hvitt. Dette systemet brukes til skjermfarger (for eksempel på fjernsynsskjermen) og i lyssetting av alle slag.

Oppgaver