Fagstoff

Kjønnslemlestelse

Publisert: 29.07.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Omsorgshjerte

Kjønnslemlestelse, eller kvinnelig omskjæring, er en betegnelse som omfatter alle typer inngrep der ytre kjønnsdeler helt eller delvis fjernes eller påføres annen skade, og der inngrepet er foretatt av andre grunner enn medisinske.

På denne siden finner du en forenklet utgave av teksten som ligger i sin helhet under relatert innhold med navnet  «Kjønnslemlestelse – fordypningstekst».

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange kvinner og jenter bosatt i Norge som har vært utsatt for omskjæring, eller hvor mange jenter som står i fare for å bli omskåret.

Kjønnslemlestelse har alvorlige medisinske konsekvenser. Av akutte komplikasjoner forekommer blant annet blødninger, smerter og infeksjoner. I tillegg kommer en rekke senkomplikasjoner, som vedvarende smerter og blødninger, kroniske infeksjoner, traumer og problemer i seksuallivet. Kjønnslemlestelse gir også økt risiko for fødselskomplikasjoner.

I mange av landene hvor kjønnslemlestelse er utbredt, er islam den dominerende religionen, men det er viktig å være klar over at kvinnelig omskjæring også forekommer i andre religioner og blant ikke-religiøse, og at en rekke muslimske land ikke praktiserer omskjæring.

Innvandring har gjort kjønnslemlestelse til et tema i norsk offentlighet som ansatte både i helsevesenet, barnehager, skole, skolefritidsordninger, barnevernet og politiet må ta stilling til og ha kunnskap om.

I Norge er kjønnslemlestelse forbudt ved lov, og både utførelse og medvirkning til utførelse kan gi straff. Også kjønnslemlestelse som foregår utenfor Norge, er straffbart når det utføres på noen som har fast opphold i Norge.

Paragraf 2 i kjønnslemlestelsesloven slår fast at både helsepersonell, ansatte i barnehager, skoler og skolefritidsordninger, helse- og sosialtjenesten, trossamfunn og forstandere og religiøse ledere i trossamfunn har plikt til å forsøke å avverge kjønnslemlestelse. I slike tilfeller skal det være snakk om en begrunnet mistanke, men det er ikke krav til sikker kunnskap om et planlagt inngrep.

I Norge har det de senere årene vært flere diskusjoner om hvordan kjønnslemlestelse best kan forebygges. Det er generell enighet om viktigheten av informasjon og opplysning i de berørte miljøene.

Ifølge Helsetilsynets veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring (2000) kan det være aktuelt å vurdere risikoen for omskjæring før en ferie, særlig hvis jenta skal sendes ut av landet, og hvis jenta virker engstelig. I den samme veilederen vises det også til noen forhold som kan være grunn til å vurdere om en jente har gått gjennom omskjæring: at hun har vært borte fra skolen eller barnehagen en tid, særlig hvis hun har vært på ferie i utlandet, at hun virker påfallende lei seg, at hun plutselig har blitt sjenert eller mer sjenert enn før, at hun har fått problemer med å gå eller andre bevegelsesproblemer, at hun ikke vil delta i gymnastikktimer eller sykle slik hun har gjort før, at hun nylig har fått problemer med vannlating, eller at hun nylig har fått magesmerter.

Utfordringer til deg

Oppgavene er laget av redaksjonen.

 

Oppgaver

Praktisk stoff for

Generelt

Relatert innhold