Fagstoff

Jordas magnetfelt

Publisert: 21.01.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Gilberts modell av magetfeltet. Illustrasjon.Gilberts modell av magnetfeltet. Som figuren viser fant Gilbert at jordas magnetfelt var parallell med jordoverflaten ved ekvator, mens det står vinkelrett på jorda ved polene.
Opphavsmann: Narom
 

Birkelands orginale skisser av de elektriske strømmene rundt jorda. illustrasjon.Birkelands originale skisser av de elektriske strømmene mellom magnetosfæren og ionosfæren. De viser at Birkelandstrømmene parallelle med jordas magnetfelt reflekteres ved ca. 100 km.
Opphavsmann: Narom
 

 

 

Den vitenskapelige utforskningen av jordas magnetfelt startet med engelskmannen William Gilberts (1544–1603) bok “De Magnete” fra år 1600. Ved hjelp av enkle observasjoner, magnetiske modeller og teoretiske spekulasjoner kom han fram til at “. . . jorda selv er en stor magnet”.

Systematiske observasjoner av jordmagnetfeltet begynte for 200 år siden. Pioneren i norsk naturvitenskap, Professor Christopher Hansteen (1784–1873) vant internasjonal oppmerksomhet for sine grundige observasjoner av feltet. Det var den tyske forskeren, Professor C. F. Gauss (1777–1855) som omkring 1840 utarbeidet dipol-teorien for magnetfelt som dominerte fram til romalderen begynte med Sputnik I, 4. oktober 1957.

Professor Kristian Birkeland (1867–1917) bidro sterkt til at fysikken knyttet til variasjonene i magnetfelt kom i fokus. Omkring 1900 demonstrerte han - både teoretisk og eksperimentelt, at forstyrrelsene i feltet skyldes intense elektriske strømmer i den øvre atmosfæren innenfor nordlyssonene. I tillegg foreslo han at elektriske strømmer parallelt med magnetfeltet, fra verdensrommet til nordlysområdene, var viktige og nødvendige for å forklare observasjonene. Slike strømmer kalles – etter at de ble observert med satellitter, Birkelandsstrømmer. En modell av strømmene er avbildet på 200-kronerseddelen. Variasjonene i jordmagnetfeltet er av stor interesse i romfysikken.

Moderne illustrasjon av birkelandsstrømmene. Illustrasjon.Moderne illustrasjon av Birkelandsstrømmene på jordas kvelds- og morgenside.Strømmene opp og ned langs magnetfeltlinjene skifter retning fra kveldsiden til morgenen og de forbinder ionosfæren med magnetosfæren.
Opphavsmann: Narom