Fagstoff

Romtransportsystemer

Publisert: 03.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

En kritisk og kostbar operasjon innen romvirksomhet er plassering av satellitter i rommet. Bildet viser noen av de forskjellige bærerakettsystemene som er brukt til oppskyting av store nyttelaster, både ubemannet og bemannet. Vi skal se på de grunnleggende funksjonene for bæreraketter og for mindre raketter, thrustere, som brukes til slike operasjoner i rommet, forandring baneparametre og forandring av orienteringen i rommet. Rakettligningen viser sammenhengen mellom hastighetsforandring, drivstofforbruk og utstrømningshastighet for en rakett, men den gjelder strengt tatt bare i vakuum uten påvirkning av tyngdekraft. En spesielt kritisk fase er første del av oppskytingen, hvor tyngdekraften skal motvirkes og hvor hele systemet skal bevege seg gjennom atmosfæren.

BæreraketterBæreraketter
Opphavsmann: Public domain

 

Bærerakettsystemer for transport av satellitter til rommet, til jordbaner eller til utforskning av andre elementer i solsystemet, er et så omfattende område at det faller langt utenfor rammen av dette faget. Teknologiutviklingen var også et viktig element i den kalde krigen, og det var et sjokk for verden og spesielt for amerikanerne at Sovjetunionen i sin tid kunne plassere en så tung satellitt som Sputnik i bane i 1957.

Sovjetunionen var tidlig ledende på raketteknologi. Proton, som først ble skutt opp i 1965 og som fremdeles er i bruk, kan plassere opp til 22 tonn i lav jordbane. USA utviklet sent på 1950-tallet en familie bæreraketter kalt ATLAS og de ventes å være i bruk til 2020. Men det var Saturn-raketter som brakte 24 astronauter til månen i tidsrommet 1968 til 1972. Saturn V ble brukt for den første måneferden i 1968. Den samlede massen for de tre hovedmodulene var nesten 44 tonn.  Senere ble den amerikanske romferja utviklet, spesielt for transport av personale til og fra romstasjonen.

Nå er det mange land som tilbyr oppskyting av satellitter, som Kina, India og Ukraina. Det er også utviklet mange nye systemkonsepter, som blant annet omfatter oppskyting fra fly.

For å illustrere oppbygningen av bærerakettsystemer gis en kortfattet beskrivelse av den første bæreraketten ARIANE 1 som ble forløperen til den europeiske "arbeidshesten" ARIANE 4, som hadde 113 vellykkede oppskytinger i tidsrommet 1988 til 2003. Den nyeste europeiske bæreraketten er ARIANE 5, som har vært operativ siden siden 1997. En ny rakettversjon, VEGA, ble skutt opp for første gang den 13. februar 2012 og den er velegnet for mindre nyttelaster.
Oppgaver

Generelt