Fagstoff

Kreft og sykepleie

Publisert: 26.09.2011 (08:35), Oppdatert: 25.05.2016 (13:54)

Pasient mottar cellegift. Foto.

Å få en kreftdiagnose innebærer at mennesket havner i en krisesituasjon. Dette skyldes at diagnosen kan innebære tap av liv og fremtid, tap av kroppsdeler eller hår og tap av evnen til å få barn.

Mennesker med en kreftsykdom vil ha ulike behov for sykepleie avhengig av

  • alder og personlighet
  • kreftform
  • sykdomsforløp
  • fremtidsutsikter
  • reaksjoner og problemer de opplever som følge av sykdommen og behandlingen
  • erfaringer og kunnskaper
  • relasjoner til andre mennesker

Observasjon

Observasjonene rettes mot de symptomene og plagene pasienten har. Både de som er en følge av selve kreftsykdommen, og de komplikasjonene som kan oppstå som følge av immobilitet.

 

Personlig hygiene

Kreftpasientens allmenntilstand vil avgjøre om han eller hun trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning.

Under behandling og i et sent stadium av sykdommen, er pasienten gjerne avkreftet. Helsefagarbeideren må under stellet ta hensyn til de plagene pasienten har, og legge til rette for at pasienten i så stor grad som mulig kan benytte ressursene sine og utøve egenomsorg. Dette er viktig for selvfølelsen.

Pasienter som får cellegift- eller strålebehandling, kan få beinmargsdepresjon som en bivirkning. Da er immunforsvaret sterkt nedsatt. Under stell er det derfor viktig å ta hygieniske forholdsregler svært alvorlig.

  

Aktivitet og hvile

Frisk luft og aktivitet anbefales fordi det virker gunstig både fysisk og psykisk. Under behandling med cellegift og stråling bør pasienten unngå hard trening.

En kreftpasient under behandling kan oppleve å være trøtt og avkreftet. Det er viktig med god kvalitet på søvn og hvile for å samle krefter til behandlingen. Det kan gi bedre søvn eller hvile at man ligger eller sitter godt, støttet opp av puter, at man har rent sengetøy, at man ligger i et godt utluftet rom, at romtemperaturen er behagelig, og at man kanskje har dempet musikk og svak belysning.

Å være i aktivitet er viktig for å unngå komplikasjoner ved immobilitet. Siden en kreftpasient ofte er avmagret, kraftløs og har et nedsatt immunforsvar, er faren for komplikasjoner ved immobilitet stor.

Passive øvelser i seng, hjelp fra fysioterapeut og hensiktsmessige hjelpemidler kan hjelpe pasienten til aktivitet.

  

Ernæring

Kreftpasienter kan ha følgende problemer knyttet til ernæring: dårlig matlyst, kvalme og brekninger, smaksforandringer, munntørrhet og sår munnhule. Ved slike problemer vil pasienten spise lite, og da bør ikke målet være å opprettholde et normalt kostmønster.

Det viktigste er at kroppen får næring. Det blir anbefalt at pasienten spiser små porsjoner med to til tre timers mellomrom, og at han tygger godt og tar pauser i måltidet. Det er viktig at pasienten spiser det han har lyst på. Litt mat er bedre enn ingen mat.

Kosten bør bestå av matvarer som er proteinrike, og som gir mye energi. Fargerike retter kan skjerpe appetitten. Siden pasienten spiser lite, er det viktig at det han spiser, er næringstett kost. Det vil si mat som i små porsjoner inneholder mange kalorier og næringsstoffer.

Kreftforeningen har utformet en brosjyre med kostråd til kreftpasienter:

Kostråd til kreftpasienter. Kreftforeningen

  

Eliminasjon

Smertestillende medikamenter, lite væskeinntak, dårlig matlyst og lite fysisk aktivitet kan føre til at kreftpasienter blir obstipert. Derfor anbefales det å ta milde laksantia (avførende midler) som forebyggende tiltak. Å drikke rikelig (helst mellom måltidene, slik at oppsugingen blir best mulig), øke fiberinnholdet i kosten, bruke sure melkeprodukter, ha gode tømmingsrutiner og være i aktivitet vil være gode tiltak for å forebygge obstipasjon. Litt varm drikke en halv times tid før man vanligvis har avføring, er også virksomt for noen pasienter

Diaré kan ha mange årsaker, for eksempel antibiotika og cellegift, strålebehandling mot mage- og bekkenparti, infeksjoner i tarmen eller psykisk stress.

Langvarig diaré kan føre til alvorlig feil- og underernæring. Da kan kroppen tape mineraler, vitaminer og vann, og risikoen for å få infeksjoner øker. Ved diaré kan man bli sår og få sår rundt endetarmen. For å forebygge dette kan det være en løsning å bruke dusj fremfor toalettpapir når man rengjør seg etter tømming. Vannavstøtende salve bør smøres rundt endetarmen. Ved diaré er det viktig å ta noen kostholdshensyn.

Urinveisinfeksjon kan oppstå på grunn av redusert immunforsvar, dårlig personlig hygiene, og som en komplikasjon som følge av immobilitet. God hygiene nedentil med bruk av såpe med lav pH, gode tømmingsrutiner hvor resturin unngås, rikelig inntak av sure drikker, næringsrik kost, aktivitet og hyppig skift av eventuelle innlegg, vil forebygge urinveisinfeksjon.

  

Smerte

Mange kreftpasienter opplever smerte. Det finnes mange gode smertestillende medikamenter, og målet er at kreftpasienter skal være smertefrie.

En helsefagarbeider skal observere virkning og bivirkning av medisinene.

Pasienten bør få smertestillende i god til før stell og gjøremål. Det er viktig at pasienten tar smertestillene med jevne intervaller, slik at effekten blir optimal.

Smertelindrende tiltak kan være god ligge- eller sittestilling, lett berøring eller massasje, kalde eller varme omslag, dempet musikk og svak belysning, ro, hyppig skift av stilling, og at noen er nær og gir god omsorg. 

En del kreftpasienter benytter alternative smertelindringsmetoder, som akupunktur, ulike typer massasje og kiropraktikk.

  

Hud og sår

En kreftpasient kan ha operasjonssår, og det er viktig med forebyggende tiltak, slik at det ikke blir infeksjoner i såret.

Strålebehandling kan gi skader på huden i stråleområdet. Huden kan bli sår og tørr, og derfor blir det anbefalt at man bruker en god fet hudkrem.

Klær av ull eller kunststoff kan irritere det bestrålte området. Derfor anbefaler man pasienten å bruke tøy av bomull eller silke.

Pasienten bør ikke bruke såpe eller andre parfymerte hudprodukter som kan irritere en allerede sår hud, og man må ikke skrubbe eller gni huden.

Man skal unngå å utsette strålefeltet for sollys i minst ett år etter at behandlingen er avsluttet.

Faren for decubitus på grunn av immobilitet og avmagring er til stede, og det er derfor viktig med trykkavlastende hjelpemidler, god ernæring, rikelig drikke, aktivitet og god hudpleie.

Noen kreftpasienter vil miste håret under behandlingen. Dette kan for mange oppleves som svært traumatisk. Det at pasienten er godt informert og har en tilpasset parykk tilgjengelig når håret faller av, kan gjøre den traumatiske opplevelsen mindre. Det anbefales også at pasienten klipper håret kort før behandlingen starter, for da blir det ikke så mye å miste.

  

Sirkulasjon

De fleste cellegiftene svekker beinmargens funksjoner i større eller mindre grad, slik at den normale produksjonen av blodceller hemmes. Da vil pasienten kunne få økt infeksjonsfare, økt blødningstendens og anemi.

Det er viktig at en helsefagarbeider observerer pasienten nøye for å oppdage eventuelle symptomer som kan oppstå som følge av svekket beinmarg.

  

Psykiske behov

Det å få en kreftdiagnose vil være en stor psykisk påkjenning. Behandlingen er krevende, og behandlingsperioden vil for de fleste innebære bekymringer og mye ubehag.

Å få en kreftdiagnose medfører ofte også ofte praktiske, sosiale og økonomiske konsekvenser.

Som helsefagarbeider er det viktig at man har kunnskaper om og kan forholde seg til ulike krisereaksjoner.

Reaksjonene på det å ha fått og det å ha en kreftdiagnose er individuelle både for pasienten selv og for de pårørende.

I sykepleien til kreftpasienter er kanskje den viktigste oppgaven å øke velværet og trivselen. Da bidrar man til å gi pasienten krefter og motivasjon til å holde ut og kjempe videre i kreftkampen.

 

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor kommer den som får en kreftdiagnose, i en krisetilstand?
  2. Mennesker med en kreftsykdom har ulike behov når det gjelder sykepleie.
    Hvilke faktorer er med på å bestemme hvilke behov hver enkelt pasient har?
  3. Hva må en helsefagarbeider være oppmerksom på å observere, og hvorfor?
  4. Hva er det som bestemmer om en pasient med kreft har behov for hjelp med personlig hygiene?
  5. Hvorfor er det viktig at pasienten kan benytte sine egne ressurser?
  6. Hvorfor er det spesielt viktig å ta hygieniske forholdsregler svært alvorlig når man møter og arbeider med kreftpasienter?
  7. Hvilke tiltak vil du foreslå for at en kreftpasient skal kunne oppnå best mulig kvalitet på
    søvn og hvile?
  8. Hvorfor anbefaler man proteinrik kost til mennesker med en kreftsykdom?
  9. Se i heftet Kostråd til kreftpasienter. Kreftforeningen og finn et kostråd du vil anbefale til en pasient som har dårlig matlyst. Presenter og begrunn valget ditt for en medelev.
  10. Hvilke problemer knyttet til eliminasjon kan en kreftpasient oppleve, og hvorfor?
  11. Hva er helsefagarbeiderens oppgaver ved bruk av smertestillende medikamenter?
  12. Hvilke andre smertelindrende tiltak enn medikamenter kan en kreftpasient ha nytte av?
  13. Hvorfor skal man ikke bruke såpe eller andre parfymerte hudprodukter på en pasient som
    har hatt strålebehandling?
  14. Behandling med bruk av cellegifter kan føre til økt infeksjonsfare og økt blødningstendens. Hvorfor?
  15. Hvilke konsekvenser, i tillegg til selve sykdommen, kan en kreftdiagnose få for pasienten?
  16. Hva er den viktigste oppgaven når man pleier kreftpasienter? Hvorfor?
 

Relatert innhold