Fagstoff

Kreftsykdom

Publisert: 04.10.2011, Oppdatert: 08.02.2016
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Sammendrag:

  • Kreft er en gruppe sykdommer. Sykdommene får navn etter de organene som rammes.
  • Kreft kan ramme alle organer i kroppen.
  • Det er mange årsaker til kreft, og tobakk er den viktigste og mest kjente årsaken.
  • Feil eller dårlig kosthold regnes for å være årsaken til 20–50 prosent av krefttilfellene.
  • Hver tredje nordmann får kreft.
  • Kreft er den hyppigste dødsårsaken før 65 år.
  • Det forskes mye på kreftsykdommen.
  • Overlevelsesprosenten for dem som får kreft, stiger.
  • Å få kreft er ikke det samme som å miste livet.
  • Behandlingsformene i dag gir mindre bivirkninger enn for få år siden.
  • Færre kreftpasienter mister håret, blir kvalme eller lever med smerte.
  • Det viktigste målet for sykepleien til kreftpasienter er å øke velværet og trivselen.

Kreftforeningen Rosa sløyfe-aksjonen.Foto.  

Kreft er ikke én sykdom, men flere sykdommer som alle har ulike årsaker og ulikt sykdomsforløp. Felles for kreftsykdommene er at de skyldes ukontrollert celledeling eller vekst. Den medisinske betegnelsen på kreft er cancer.

Kreftsykdommen får navn etter de organene som rammes. For eksempel kalles kreft i brystet for brystkreft (cancer mammae) og kreft i lungene lungekreft (cancer pulm).

En av tre nordmenn får kreft, og antall kreftpasienter i samfunnet er økende. Dette kan skyldes at levealderen har økt, men vi regner også livsstilen som en medvirkende årsak til økningen.

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner, og hos menn er det prostatakreft som er vanligst. Kreft rammer i alle aldre.

 

Kreftoversikt

Symptom

Symptomene på kreft vil arte seg forskjellig etter hvilke organ som rammes. Når et organ blir angrepet av kreftceller blir funksjonen til dette organet svekket fordi kreftcellene ikke kan overta de normale cellenes funksjon. Kreftsykdommer, en oversikt

Kreft debuterer gjerne snikende med vage symptomer. Normale kroppsfunksjoner endrer karakter, og pasienten kan oppleve å bli slapp/trett og få nedsatt allmenntilstand.

Det som kan være tegn på kreft er:

  • sår som ikke vil gro
  • forandringer i farge eller størrelse på vorter og føflekker
  • hås stemme eller hoste uten tydelig årsak
  • unaturlige blødninger fra naturlige legemsåpninger
  • knuter eller klumper hvor som helst på kroppen, spesielt i brystene
  • vekttap uten tydelig årsak
  • vedvarende smerter uten påviselig årsak
  • forandringer i avføringsvaner. Vekselvis diaré og obstipasjon

Årsaker

Kroppens organer er bygd opp av ulike typer celler som har forskjellige egenskaper og funksjoner. Celler skades eller dør, og derfor produseres det hele tiden nye celler. Nye celler blir til ved at cellene dobler sitt arvestoff, DNA, og deler seg i to.

Ved kreft har det oppstått en feil under celledelingsprosessen. I enkelte tilfeller deler en celle seg ukontrollert eller vokser unormalt, slik at det etter hvert dannes en celleklump, en svulst.

En svulst kan være godartet (benign) eller ondartet (malign).

Godartede svulster slutter som regel å vokse etter en stund, mens ondartede svulster fortsetter å vokse. Etter hvert gjør de alvorlig skade på vev og organer som ligger i nærheten.

Ondartede svulster kan også spre seg til andre steder i kroppen ved at kreftceller blir transportert rundt i kroppen med blod- og lymfesystemet. Disse kreftcellene gir såkalte dattersvulster (metastaser). Kreften har da spredt seg, og får for eksempel betegnelsen brystkreft med spredning (cancer mammae med metastaser).

Det forskes mye på årsaker til at mennesker får kreft. Enkelte kreftformer kan være arvelig påvirket, og kreftforekomsten øker med alderen.

Kreftutvikling kan også skyldes hormoner vi allerede har i kroppen eller som tilføres utenfra, eller smittestoffer som virus, bakterier og parasitter.

Forskjellige miljøfaktorer som røyking, radioaktiv stråling, andre forurensende stoffer, sexvaner, lav fysisk aktivitet, kosthold, forbigående forandringer i kroppens immunforsvar, høyt alkoholinntak, overdreven soling og overvekt blir også regnet som risikofaktorer for å utvikle kreft.

Å stille diagnosen

Pasientens anamnese og en klinisk undersøkelse kan gi mistanke om en kreftsykdom. En celleprøve vil avkrefte eller bekrefte en diagnose. Celleprøve kan tas av oppspytt, sekret, hudavskrapning, blod og punksjonsvæske.

Ved mistanke om kreft blir det foretatt en vevsprøve (biopsi) av svulsten. Da skjærer legen av en bit av svulsten og sender denne vevsbiten inn til undersøkelse for å undersøke cellene.

Ulike undersøkelser som røntgen, CT, MR, endoskopi og scintigrafi benyttes også i diagnostiseringen for å se på svulstens omfang og søke etter eventuelle metastaser. Blodprøver (kreftmarkører) brukes også for å diagnostisere kreft.

Røntgenstråler 

CT-undersøkelse 

MR

Behandling

Behandlingens resultat er avhengig av hvor raskt i forløpet pasienten kommer til behandling, og hvilken kreftform pasienten har.

Behandlingen kan ha som mål å være helbredende (kurativ) eller lindrende (palliativ). Ikke alle kreftpasienter kan bli friske, og da er målet at de skal kunne leve lengst mulig på best mulig måte.

Behandlingsformer

Cellegift (cytostatika)

Denne behandlingsformen kalles også kjemoterapi. Behandlingen brukes for å ødelegge eller hemme kreftcellene, og målet for behandlingen kan derfor være enten helbredende (kurativ) eller lindrende (palliativ).

Animasjon fra NHI: Kjemoterapi 1 

Animasjon fra NHI: Kjemoterapi 2 

I en kur kombineres ofte flere forskjellige cellegifter. Blodet frakter cellegiften ut til celler og vev. Når cellegiften kommer fram til kreftsvulsten, tas den opp i den enkelte kreftcellen, og hemmer eller stanser celledelingen.

Cellegiften påvirker også de friske cellene i kroppen, og da kan det oppstå bivirkninger av cellegiftbehandlingen.

Kjente bivirkninger av cellegift er kvalme eller brekninger, håravfall, såre slimhinner i munn og svelg, feber, forstyrrelse av blodcelle-produksjon i beinmargen, påvirkning på kjønnskjertler og nerveskader. 

Strålebehandling

Også ved strålebehandling kan målet med behandlingen både være å helbrede og å lindre.

Strålekniv 

Ved strålebehandling påvirkes cellenes evne til å dele seg. Det gis en stråledose som er stor nok til å ødelegge svulstvevet, samtidig som minst mulig friskt vev ødelegges.

Strålebehandling kan også gi bivirkninger. Kjente bivirkninger av stråling kan være tretthet, kvalme og brekninger, forandringer i blodcellene på grunn av skader i beinmargen, hudreaksjoner, håravfall, slimhinnereaksjoner, diaré og urinveisinfeksjon. 

Kirurgisk behandling

Målet med kirurgisk behandling er å fjerne eller redusere svulsten.

En operasjon som skal fjerne alt kreftvevet, kalles en radikal operasjon.

En avlastende operasjon har til hensikt å bedre pasientens tilstand for en tid gjennom å avlaste syke deler av kroppen. For eksempel kan urinrør eller tarm legges ut på magen som en stomi for å avlaste urinsystemet eller tarmene.

Kirurgisk behandling kombineres ofte med cellegift- og strålebehandling.

Hormonbehandling

Enkelte hormoner påvirker enkelte kreftceller. Når pasienter behandles med disse hormonene, kan det påvirke kreftcellene slik at de uskadeliggjøres eller dør.

Hormonbehandling er vanligvis ikke helbredende, men den kan forlenge livet og dempe symptomene hos enkelte pasienter med for eksempel brystkreft og prostatakreft.

Utfordringer til deg:

  1. Forklar hva kreft er for en medelev.
  2. Hvor mange nordmenn regner vi med kommer til å få kreft? Hva kan være årsaken til at dette tallet øker?
  3. Hva er den hyppigste kreftformen for kvinner? Hva er vanligst for menn?
  4. Se animasjonen med oversikt over de ulike krefttypene og skriv en kort oppsummering av det animasjonen handler om.
  5. Hva betyr metastase?
  6. Hva betyr benign og malign når vi snakker om kreft?
  7. Gi minst fire eksempler på tegn eller symptomer på kreft, og si noe om hvilke typer kreft de kan være symptomer på.
  8. Gi eksempler på miljøfaktorer som kan føre til at man utvikler kreft.
  9. Hvordan stilles diagnosen kreft? Nevn de forskjellige måtene du kjenner til.
  10. Hva er cytostatika, og hva kan være hensikten med en slik behandling?
  11. Hvilke kjente bivirkninger kan strålebehandling ha?
  12. Hva er hensikten med kirurgisk behandling av kreft?
  13. Gå inn på siden Kreftsykdommer, en oversikt og velg en kreftsykdom du har hørt om tidligere. Sett deg inn i denne kreftsykdommen og lag en kort oversikt over den viktigste informasjonen du finner her.
  14. Se filmen Samtale mellom lege og kreftsyk jente . Er det noe å lære av måten legen snakker med jenta på?
  15. Hvilken nytte kan det ha for mennesker med kreft og deres pårørende å bruke ressurser som Snakk med oss i Kreftforeningen?

Oppgaver

Generelt

Relatert innhold