Fagstoff

Sykepleietiltak ved trombose og emboli

Publisert: 29.06.2011, Oppdatert: 03.03.2017

Pasient med støttestrømper som bidrar til forbedret blodsirkulasjon redusert risiko for blodpropp

Siden trombose og emboli ofte er følgetilstander til andre sykdommer og ofte er komplikasjoner ved immobilitet, er det viktig å utføre sykepleietiltak som forebygger trombose og emboli.

Når pasienten likevel har fått trombose og emboli, er det nødvendig med god sykepleie og gode observasjoner siden det er en risiko for at livstruende komplikasjoner kan oppstå.

Observasjon og rapport

Det er viktig at helsefagarbeideren observerer pasienter med trombose og emboli for å se etter symptomer og da spesielt etter eventuelle blødninger som kan oppstå som en bivirkning av antikoagulasjonsbehandling.

Dersom pasienten har sengeleie, må helsefagarbeideren være oppmerksom på eventuelle komplikasjoner ved immobilitet.

Personlig hygiene

Pasientens allmenntilstand avgjør om han eller hun trenger hjelp til personlig hygiene og påkledning.

Dersom pasienten har en dyp venetrombose i en legg, må leggen ikke masseres. Da risikerer man at en bit av tromben løsner, føres med blodstrømmen og setter seg fast et annet sted i kroppen.

Innenfor legevitenskapen er det ulike oppfatninger av om en pasient med trombose eller emboli skal ha sengeleie den første tida, eller om hun eller han kan stå opp. Helsefagarbeideren må derfor avklare om pasienten kan mobiliseres, eller om pasienten må stelles i senga.

Om pasienten har sengeleie, er det viktig med godt stell for å unngå komplikasjoner ved immobilitet.

 

Aktivitet og hvile

Det er ulike oppfatninger innenfor legevitenskapen om pasienter med trombose eller emboli kan aktiviseres eller må holde seg i ro i senga.

Dersom pasienten har sengeleie, bør han eller hun gjøre passive øvelser i senga, skifte stilling ofte og forebygge eventuelle komplikasjoner knyttet til sengeleie.

Alle komplikasjonene kan i noen grad forebygges ved aktivitet. En fysioterapeut kan legge opp et godt treningsprogram med tanke på dette. 

Aktivitet trenger ikke være fysisk trening. Pasienten er også aktiv når han eller hun leser aviser, ser TV, hører radio og driver med hobbyer – som pasienten kan gjøre fra senga.

Det er anbefalt at de sengeliggende opprettholder en «normal» døgnrytme. Dette er best for helsen med tanke på at pasienten seinere skal tilbake til sin vanlige hverdag.

 

Ernæring

Dersom pasienten har sengeleie, er det viktig med rikelig drikke og næringsrik kost for å forebygge komplikasjoner ved immobilitet.

Har pasienten fått sykdommen som følge av aterosklerose, kan ytterligere aterosklerose til en viss grad forebygges ved å redusere mengden mettet fett i kosten.

Rikelig drikke gjør at blodet blir tynnere og flyter lettere i årene.

Dersom pasienten får antikoagulasjonsbehandling, bør inntaket av matvarer som er rike på vitamin K, reduseres. Vitamin K øker blodets evne til å koagulere. Matvarer som inneholder mye K-vitamin, er kjøtt og grønne grønnsaker.

 

Eliminasjon

Et eventuelt sengeleie kan gi pasienten plager som obstipasjon og urinveisinfeksjon. Forebyggende tiltak må derfor settes inn.

 

Smerter

Noen pasienter får sterke smerter i tilknytning til trombose og emboli.

Smertestillende medikamenter som gis med jevne tidsintervaller, kan derfor bli forordnet. Helsefagarbeideren må da observere virkning og bivirkning av medikamentene.

Sykepleietiltak som hjelper mot smerter, er også å se til at pasienten sitter eller ligger godt, og sørge for kalde eller varme omslag, god personlig hygiene, ro, dempet belysning, rolig musikk, nærhet og god omsorg.

 

Hud og sår

Ved dyp venetrombose i leggen oppstår ødemer. For at huden ikke skal få sprekkdannelser og sår, bør det benyttes en god krem som styrker hudens elastisitet.

Når vi smører inn huden, må vi ikke massere. Da kan en del av tromben løsne og føres med blodstrømmen til for eksempel lungene, der den kan føre til lungeemboli.

 

Respirasjon

Ved trombose og emboli er oksygentilførselen redusert. En pasient som får behandling i institusjon, tilføres oksygen via et nesekateter. Spesielt ved lungeemboli er det nødvendig med ekstra oksygentilførsel.

En pasient med lungeemboli har ofte problemer med respirasjonen, og hevet ryggleie og thoraxleie kan gjøre det lettere å puste. Det er også viktig å unngå stress, fordi stress øker behovet for oksygen.

 

Utfordringer til deg

  1. Hvilke symptomer kan en person med dyp venetrombose ha?
  2. Hvorfor skal du ikke massere leggene til en pasient som har dyp venetrombose i en legg?
  3. Kan en pasient som har dyp venetrombose, være oppe og i fysisk aktivitet?
  4. Hvorfor bør pasienter med dyp venetrombose, få rikelig med drikke?
  5. Beskriv hudpleietiltak for en pasient med dyp venetrombose. Begrunn svaret.
  6. Pasienter med lungeemboli kan ha problemer med respirasjonen. Hvordan kan dette avhjelpes?
  7. Hva er antikoagulasjonsbehandling?
  8. Hvilke observasjoner må du gjøre hvis en pasient får antikoagulasjonsbehandling?
 

Relatert innhold

Faglig

Yrkesrelevant