Fagstoff

Protein

Publisert: 22.09.2010, Oppdatert: 03.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Huskelappen

Mat fra dyreriket har god proteinkvalitet, det vil si at den inneholder alle essensielle aminosyrer.

 

Personer som ikke spiser kjøtt må passe på å få i seg mat fra ulike plantegrupper, for eksempel bønner og brød, for å få i seg flest mulig av de essensielle aminosyrene.

Et stykke kjøtt, fisk, egg, melk og ost på et bord. Foto. 

 

 

Ovnstekt torskVed å kombinere mat fra ulike matvaregrupper vil vi få et kosthold som inneholder alle de essensielle aminosyrene. Her er ovnstekt torsk anrettet på en seng av linser.  

 

 

Kvinne drikker melk. FotoMeieriprodukter er en god kilde til protein.    

 

En entrecote som er marinert og ligger i en hvit form. FotoKjøtt inneholder mye protein av god kvalitet.  

 

Proteiner deltar på forskjellige måter i alle livsprosesser i kroppen vår og er svært viktig for oss mennesker. Protein kan også brukes til energi, men spiller vanligvis liten rolle som energikilde i forhold til karbohydrat og fett.

Proteiner ble tidligere kalt eggehvitestoffer

De er organiske stoffer som inneholder grunnstoffet nitrogen.
I en menneskekropp er det omtrent 100 000 forskjellige proteiner som alle har sine bestemte oppgaver å utføre.

Oppgaver i kroppen

  • Protein er nødvendig for oppbygning og vedlikehold av celler og vev. Store deler av kroppen består av protein, og kroppen må hele tiden fornyes med proteiner.  
  • Protein produserer hormoner og enzymer. Disse har ulike oppgaver i kroppen. Noen fungerer blant annet som transportproteiner og frakter protein i blodet, mens enzymene deltar i ulike reaksjoner i kroppen.
  • Protein gir energi og inneholder energi, 4 kcal (17 KJ) per gram. Ca. 15 % av energien bør komme fra protein.

Oppbygging av protein

Proteinene er bygd opp av aminosyrer. Til sammen har vi 20 aminosyrer i kroppen, og åtte av disse (ni for spedbarn)  aminosyrene kan menneskekroppen ikke produsere selv, de må derfor tilføres via maten. Disse kalles for essensielle aminosyrer.

Anbefalt inntak

Det anbefales at proteininntaket utgjør 10-20 prosent av energiinntaket. En voksen person trenger en daglig tilførsel på omtrent 0,8 g protein per kg kroppsvekt. Dette tilsvarer omtrent 8-10 prosent av energiinntaket. Ettersom de fleste matvarer har et proteininnhold som er høyere enn 10 energiprosent er det vanskelig å sette sammen et kosthold med mindre enn 10 energiprosent protein. Proteininntaket i de nordiske landene ligger vanligvis rundt 15 energiprosent. 

Gode kilder

Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner. Vegetabilske matvarer som korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder. De største proteinkildene i norsk gjennomsnittskost er kjøtt, kornvarer og meieriprodukter.

Brødskiver på en tallerken med et glass melk vet siden av. Foto.Brød, melk og kjøtt er proteinrike matvarer.  

Mengde råvare
Protein i gram

Ett glass melk (2 dl) eller to skiver ost (20 g)

 6–7 g

 En skive brød (40 g)

 3–4 g

 En porsjon torsk (200 g)

 36 g

Til sammenligning trenger en voksen mann omtrent 60 g protein per dag.

Skalldyr med hollandaise saus. Foto Koagulering/denaturering

På kjøkkenet kan vi se at proteinet i maten forandrer seg når det påvirkes av blant annet temperatur, syre og mekanisk behandling. Her følger noen eksempler på hvordan du kan kjenne igjen proteinet:

  • Når kjøtt og fisk tilberedes forandrer de farge og konsistens. Fisk blir hvitt og kjøtt blir grått.
  • Egg som blir påvirket av varme vil stivne. I et kokt egg er det proteinet som har stivnet og gjør at egget har fått en annen konsistens.
  • Når kraft kokes vil det legge seg skum på toppen, og dette er protein.
  • Snerk på oppkokt melk er protein.
  • Bearnessaus er en komplisert prosess, og det er blant annet syre og varmen som proteinene i egg blir påvirket av, som gjør sausen tykk.
  • Ved pisking av eggedosis får egget en behandling under piskingen (mekanisk behandling) som gjør at egget delvis koagulerer.

Sykdommer

Mangelsykdom

I Norge har vi god tilgang på mat og proteinrike matvarer, så mangelsykdommer forekommer så å si aldri i Norge.

Kwashiorkor er en proteinmangelsykdom som er ganske vanlig i områder der kosten inneholder lite protein. Sykdommen inntrer ofte når spedbarnet har sluttet med morsmelk. Den kjennetegnes ved oppblåst mage, vannansamling i kroppen, svake muskler, nedsatt utvikling og undervekt.

Føllings sykdom

I Norge blir det født ca. 3–4 personer årlig med den svært alvorlige Føllings sykdom (PKU). Ved fødsel blir alle barn undersøkt for denne sykdommen. Personer med Føllings sykdom mangler et enzym for å bryte ned den essensielle aminosyren fenylalanin. Disse personene må leve på en streng diett hele livet. Følger man ikke dietten, kan dette medføre hjerneskade.

Relatert innhold

Aktuelt stoff for

Aktuelt stoff

Generelt